3000 kroner gir deg et utrolig bra nettbrett
Det er ikke bare Apple som fortjener oppmerksomhet for nettbrettene sine.
Huaweis MediaPad-varianter har stort sett vært gode og forholdsvis rimelige. De siste årene har prisene fått litt mer til felles med typiske premium-produkter, men så har også den opplevde kvaliteten økt. Lever MediaPad M3 opp til det gode kvalitetsinntrykket serien så langt har gitt?
Svaret er i utgangspunktet ja, men om det er et nettbrett du bør kjøpe er likevel litt usikkert, selv om det ikke handler om kvaliteten på brettet. Det kanskje viktigste spørsmålet du bør stille deg er; hvor stor er egentlig telefonen jeg eier?
Blir avstanden til mobilen for liten?
Først ut av M3-modellene er nemlig utgaven med 8,4 tommer stor skjerm. Det gjør dette til et forholdsvis lite og kompakt nettbrett. At det kan gå i en litt stor lomme i eksempelvis en moteriktig og fjong allværsjakke er helt klart en fordel.
Samtidig er mobilskjermer flest i dag på mellom fem og seks tommer. Reell forskjell i skjermflate kan likevel utgjøre en del. Går du fra en seks tommer stor skjerm til åtte tommer utgjør det en økning i skjermareal på drøyt 50 prosent.
Det er likevel ingen tvil om at du får ganske mye mer skjerm her enn i mobiler flest, og siden dette er et brett i bredformat kan film utnytte hele skjermen. Til filmbruk innebærer det at bildet blir omtrent like stort som på en ti tommers iPad med en mye mindre enhet. Mens andre typer bruk igjen ikke vil gi like klare fordeler.
Enkelte vil synes det er tilstrekkelig til å gjøre en ekstra enhet nødvendig og nyttig, mens for andre kan forskjellen her bli litt for liten til at prisen, som starter på rundt 3000 kroner, virker som et rimelig utlegg.
Velbygget
Byggekvaliteten er god. Det er metall som dekker baksiden, og antennestripene vi er vant til fra mange aluminiumsmobiler går igjen her også. Apropos mobiltelefoner minner MediaPad M3 litt om Huaweis egen Nova-serie i designet.
Skjermen er knivskarp og god, og har tilstrekkelig med lys til å fungere bra under alle forhold. Det er ingenting utenom det vanlige, egentlig, men godt innenfor godkjent for et produkt som ifølge eget navn er rettet spesielt mot mediekonsum.
En annen ting som passer navnet bra er de kraftige stereohøyttalerne på hver sin side av skjermen. Eller oppe og nede, dersom du holder brettet i portrettmodus. Holder du det den veien er det imidlertid greit å vite at høyttalerne ikke sitter midt på. De sitter litt til høyre for midten. Det gir kanskje ikke så mye mening om du holder brettet på høykant. Så fort du snur brettet for å se film har du hele nedre halvdel av rammene over og under skjermen å holde brettet i. Da gir høyttalerplasseringen langt mer mening.
Ulik lyd avhengig av hvordan du holder brettet
Jeg har alt nevnt iPad én gang, og får vel gjøre det igjen. For høyttalerne her flytter rundt på lyden avhengig av hvordan du holder brettet, nesten slik en iPad Pro kan. Men siden det er to fremfor fire høyttalere her virker brettet å dele opp lyden med bass til én av høyttalerne, og diskant og mellomtone til den andre. Konseptet brukes også i flere mobiltelefoner, deriblant noen av Sonys og HTCs modeller.
De kraftige høyttalerne gjør at MediaPad M3 fint kan ligge på et bord og spille musikk ved moderate volum, eller gjøre tjeneste som eneste lydkilde til serietitting. Hvis du virkelig vil at det skal buldre må du ta på deg hodetelefoner, men til vanlig bruk klarer du deg uten. Brettet kutter forøvrig gradvis ut bass og nedre mellomtone på veien fra rundt 70-80 prosent lydstyrke til 100 prosent. Lydkvaliteten på full guffe er altså litt spiss og slitsom, men det er bedre enn skurr og overbelastning som hadde vært alternativet ved så høye volum.
Apropos skurr og overbelastning. Også hodetelefonkontakten her er kraftig. Slik de ofte er i nettbrett, men vær obs på at lydforbedreren som Huawei har lagt ved ikke fungerer like bra med hodetelefoner som med høyttalerne. Den har en tendens til å skurre til lyden og senke volumet. Opplever du dårlig lyd i hodetelefonene kan det være greit å deaktivere den såkalte «SWS-modusen».
Android med en vri
På den fine skjermen er det Huaweis utgave av Android som kjører. Det er ikke gjort nevneverdige tilpasninger fra selskapets mobiler til dette brettet. For det aller meste er det grafisk likt med det du får i Honor 8- og P9-modellene.
Det innebærer en stor mengde funksjonalitet, der det meste faktisk er nyttig. Men det betyr også at dette ikke likner noe særlig på ordinær Android rett fra Google. Når det er sagt er det likevel enkelt å bruke, og likhetene er mange nok til at dette ikke burde være noen større utfordring å lære seg. Men man bør holde hjemmeskjermene ryddig over tid, ettersom alle nye apper legges her, og sjeldnere brukte apper ikke kan skjules i en appmeny bak disse.
En ting som irriterer meg litt med Huawei MediaPad 8.4 har med fraværet av nettbrettilpasninger å gjøre. I motsetning til mange andre brett, og spesielt de med 4:3-aspekt, er dette et brett man nesten hele tiden holder i landskapsmodus. Det er tross alt utpreget godt egnet til video og spill, med sterohøyttalere på hver kortside og 16:10-format.
Men selve menyene står bent opp og ned, stablet i høyden, samme hvordan man vrir og vender på nettbrettet. Det betyr at så fort man finner ut at man skal veksle mellom ulike apper, må man også snu brettet om man ikke skal få kink i nakken av å prøve å lese skjerminnholdet. For alle sine smarte løsninger, er det både merkelig og ganske irriterende at Huawei ikke har funnet en smart løsning på akkurat dette.
Mer om EMUI i de andre testene
Vil du vite mer om hvordan denne generasjonen av EMUI er i bruk? Ta en titt på testene våre av Nova Plus, Honor 8 og P9-serien. Der går vi grundigere gjennom enkeltfunksjoner i menyene:
En svært annerledes fingerleser
En ting som er nytt også for Huawei i denne omgangen er hjem-knappen som gjør mange forskjellige tjenester i dette brettet. Her får du ikke de to sedvanlige snarveiene fra andre Android-produkter. I stedet bruker du den ene knappen. Det tar et par øyeblikk å venne seg til, men det går.
Når du bare skal låse opp brettet legger du fingeren på fingerleseren som vanlig. Men i vanlig bruk tar ikke ett trykk deg hjem. Det tar deg derimot ett hopp tilbake i menyene, akkurat slik tilbakeknappen på en Android-dings vanligvis gjør. For å komme helt tilbake kan du la tommelen hvile på leseren i rundt ett sekund.
Et sveip på fingerleseren henter frem appveksleren, slik at du enkelt kan bytte mellom aktiviteter.
Det fungerer som regel ganske greit, men har du det travelt har det en tendens til å bli litt mye lastet inn på én og samme knapp. Ta med at også Google Nå-funksjonaliteten ligger bakt inn her, og aktiveres om du trykker på fingerleseren før du trekker fingeren opp på skjermen. I praksis er det altså fire forskjellige funksjoner her, og jeg har flere ganger i løpet av tiden jeg har tilbrakt med brettet irritert meg over at feil funksjon har kommet opp.
Og spesielt siden dette oftest går skeis når man skal gjøre noe fort, er det ekstra irriterende. Det går i hvert fall ikke fort når man må rydde en overivrig informasjonskjerm fra Google av veien.
Stort sett fungerer det imidlertid ganske greit, og den grunnleggende bruksvanen sitter ganske fort i fingrene. Som fingerleser er den for øvrig kjapp og presis, og leser sjelden feil.
God ytelse
Innmaten i MediaPad M3 er omtrent den samme som du finner i selskapets utmerkede Honor 8-telefon. Det er snakk om Kirin 955-brikken, en brikke som for vanlig appbruk er omtrent på linje med den du finner i selskapets toppmobil, Mate 9 Pro. Prosessorkjernene er av samme type, og i samme sammensetning. Faktisk med såvidt høyere klokkehastighet, uten at det burde medføre nevneverdig forskjell på ytelsen.
Det er ikke dermed sagt at dette brettet er like raskt som topptelefonen. Det er vesentlige forskjeller i teknologien som ellers bor i systembrikken. Kirin 955 har for eksempel ikke like raske veier ut mot RAM eller lagring som Kirin 960 har, og den har heller ikke like heftig grafikkdel.
Men for helt ordinær bruk, er forskjellene likevel mindre enn man kanskje skulle tro mellom disse løsningene.
En ting jeg imidlertid merket flere ganger var at brettet tidvis kunne bli mindre responsivt under større operasjoner, så som oppdateringer av mangfoldige store apper. Når brettet nesten aldri slakker ned på gassen ellers, virker det sannsynlig at dette kan ha noe med hastigheten på lagringsplassen å gjøre.
Til vanlig var ikke dette noe stort problem, men har man mange installerte apper vil man fra tid til annen kollidere i en større oppdateringsrunde.
Brettet er ellers godt å spille på, og med den flotte skjermen og stereohøyttalerne rundt, er innlevelsen garantert. Både spill som krever en grei grafikkløsning og enklere saker kjører godt på dette nettbrettet her.
- TEST: DeWalt MD501: Endelig fikk vi bruk for bunnen av karakterskalaen vår!
Til slutt
Skulle du ikke ha en stor mobiltelefon fra før, eller hvis du synes at forskjellen i skjermstørrelse er stor nok, er det ingenting spesielt som burde hindre deg fra å titte på Huaweis siste nettbrett. Det har rask innmat, god skjerm og veldig gode høyttalere. Ikke minst har det en relativt sympatisk pris som starter på omtrent 3000 kroner.
Som forventet er ikke kameraet allverdens å skrive hjem om, men noenlunde romslig innebygget lagring og plass for minnekort er kjekke egenskaper. Spesielt nå som Netflix har åpnet for nedlasting av innhold.
Huawei har lesset i overkant mange funksjoner inn i en og samme knapp, og selv om hastigheten stort sett er på topp er den ikke alltid det. For et nettbrett som trives aller best i breddeformat og ikke i høyden, er det veldig pussig at ikke også menyene er tilpasset slik bruk.
Helt fantastisk er altså ikke dette nettbrettet, men det er godt nok - uten noen virkelig store lyter, og prisen er riktig for mange. Det er heller ikke fryktelig mange kraftige brett på denne størrelsen å velge i om dagen.
