Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestPhilips BDM4037UW

Mitt liv med en 40-tommers PC-skjerm

Name: Philips BDM4037UW - Test - Tek.no
Item: Philips BDM4037UW
Rating: 6.5

Niklas Plikk ogOle Henrik Johansen

Publisert 25. mai 2017

Innhold

Det funker fint å jobbe på en bærbar PC med en liten 13-tommers skjerm når du er på reise, i et møterom eller i sofaen hjemme. Når du er ved pulten din, og du skal få unna litt skikkelig arbeid, er det imidlertid fint med en større skjerm. En mye større skjerm.

Jeg jobber vanligvis med en fin 27-tommers Dell-skjerm (en U2711), som jeg aldri har tenkt på som liten. Den føltes faktisk ganske enorm ut da jeg først begynte å bruke den for flere år siden. Men tiden har gått og ting har blitt større, og nå finnes det PC-skjermer som kommer helt opp i 40 tommer.

Én av disse enorme skjermene heter Philips BDM4037UW, og dukket opp på kontoret vårt for et par uker siden. Vi testet faktisk forgjengeren for to år siden, men siden den gang har det skjedd mye på skjermfronten. Derfor var det bare å sette seg ned og jobbe med en skjerm som bokstavelig talt er stor nok til å kunne erstatte de fleste TV-er i de norske hjem.

Lekkert utseende

Den 40 tommer store Philips-skjermen er faktisk veldig lekker å se på. Både foten og rammen er laget i aluminium, og kombinert med den pianoblanke, hvite baksiden skulle man tro at prislappen var ganske mye høyere enn i overkant av 6000 kroner.

4K-skjermen er i tillegg kurvet, noe vi synes passer godt til PC-skjermer hvor det stort sett bare er én person som skal se på den.

Problemet er imidlertid at den er enorm, og det er ikke bare fordi panelet er på 40 tommer fra hjørne til hjørne. Den tar nemlig ekstra stor plass på pulten på grunn av sitt 16:9-format, som gjør at skjermen rager hele 64 centimeter opp fra pulten. Kombinert med at foten såvidt er justerbar, verken rotering eller høyde, får du rett og slett en enorm skjermvegg foran deg på pulten. Den kan vippes bittelitt fremover og bakover (tilt), men uten høydejustering gjør det ikke noen særlig forskjell.

Når det er sagt, den har støtte for VESA-feste på baksiden, så hvis du vil henge den på en vegg eller en tredjeparts skjerm-arm, kan du det.

Kollegaen jeg fint kunne prate med over skjermene tidligere har jeg nå bare sagt farvel til. Jeg ser ham når han kommer på jobb og setter seg bak skjermveggen min, og vinker adjø da jeg går for dagen. Og det er bare fra mitt perspektiv. Han har fått utsikten sin tildekket av en hvit vegg, noe som både kan være en fordel og en ulempe. Er du ute etter en skillevegg mellom to pulter er i hvert fall en 40 tommer stor PC-skjerm et godt sted å begynne.

Sjekk ut vår topp 10-liste hvor vi rangerer de beste PC-skjermene »

Dette var utsikten til kollegaen min. Du ser hodet mitt såvidt over kanten. — Ole Henrik Johansen, tek.no

Vanskelig å stille inn helt korrekte farger

Dette beistet av en skjerm har et VA-panel, noe som vanligvis gir deg en god fargegjengivelse, men som sliter litt med innsynsvinkel.

Vi tester først modusen som heter K6500, som pleier å være standarden for hvitfarger. Det viste seg imidlertid å ikke stemme så godt på Philips BDM4037UW. Her er hvitbalansen noe feil, og du får et blåstikk i fargene. Samtidig er lysstyrken noe slapp, hvor måleutstyret viser rett under 120 nits.

Videre kikker vi på sRGB, og dette er nok den beste modusen du kan velge. Fortsatt er ikke hvitbalansen helt hundre, men til gjengjeld får du ganske så presise farger over hele fjøla. Og samtidig er lysstyrken hevet til 165 nits.

I tillegg kan du definere din egen hvitbalanse, og etter litt frem og tilbake får vi denne til å treffe helt blink. Likevel er det andre ting som ikke er like bra, selv om hvitt nå er korrekt. Spesielt er grønnfargen et stykke unna å være korrekt, og tildels har rødt det samme problemet. Lysstyrken er fortsatt i området rundt 165 nits, altså et helt kurant resultat. Her er verdiene vi havnet på:

Fargene ble aldri korrekte uansett hva vi justerte på. sRGB-modusen ga imidlertid ganske korrekte farger, bortsett fra at hvitfargen er hakket for blått.

Rød: 100
Grønn: 93
Blå: 84

Fargene er imidlertid kun et av flere punkter som skal til for å få et godt bilde. Sortnivået til denne skjermen er et annet. Den er ikke blant de aller beste vi har sett, men fortsatt ikke verst med tanke på prisen du betaler for en så stor skjerm.

Skjermens store akilleshæl er belysningen. Den er ikke spesielt jevn, og kombinert med en svak innsynsvinkel, blir bildet fort blast og livløst i kantene når du har skjermen på normal sitteavstand.

Til kontorbruk

Med fargene riktig satt opp var det bare å komme igang og faktisk jobbe med skjermen. Jeg har hatt den stående på pulten i flere uker, og det første jeg alltid kommer på å si at den er stor. Både fysisk på pulten, men kombinert med den høye oppløsingen (3840 x 2160) har du utrolig mye skjermplass å kose deg med. Programvinduer kan spres utover hele skjermen, og etter litt prøving og feiling endte jeg opp med et oppsett som så omtrent slik ut:

Det er fint med en diger skjerm, men store deler av skjermen er ubehagelig å legge informasjon på siden det er så høyt oppe. Bilde: Illustrasjon, Niklas Plikk, Tek.no

Skjermfoten stikker ganske langt ut, men tar til gjengjeld ikke opp så veldig mye plass på pulten. Men det er utrolig irriterende at vi ikke kan justere høyden på skjermen. — Ole Henrik Johansen, tek.no

Siden skjermen er så stor og høy, og ikke lar seg justere i høyden, endte jeg opp med å nesten aldri bruke den øverste delen. Det har aldri skjedd før at jeg rett og slett ikke har ønsket å fylle opp hele skjermarealet med innhold, men jeg har jo heller aldri før hatt en så diger skjerm som dette. Det hele kokte ned til at det ble ubehagelig i lengden å måtte vende hele hodet mitt oppover for å få med meg alt på skjermen, i stedet for å bare flytte litt på blikket. De viktigste programmene, som nettleseren, e-post-klienten, kalender og chat, flyttet jeg derfor til å ligge omtrent midt på skjermen, mens trafikkgrafene jeg overvåker nettsiden vår med ligger litt på siden.

Skjermen er i hvert fall ganske lekker å se på med tynne rammer og en hvit bakside. — Ole Henrik Johansen, tek.no

Det mangler ikke akkurat på innganger på baksiden av skjermen — Ole Henrik Johansen, tek.no

Dette oppsettet fungerte ganske godt igjennom hele testperioden, men det hadde sine irriterende sider. Jeg bruker en MacBook på jobb, og OS X separerer jo som kjent vinduer fra menyvalgene. Det fungerer godt på mindre skjermer, men på en enormskjerm som dette blir det rett og slett ofte veldig store fysiske avstander fra dokumentet jeg jobber med og opp til menyvalgene helt på toppen av skjermen. Det samme gjelder varslinger, som dukker opp øverst til høyre på skjermen – nøyaktig i den største gråsonen i illustrasjonen ovenfor. Dette er mer et Apple-problem enn et Philips-problem, men det var likevel et irritasjonsmoment som dukket opp gang på gang under testperioden.

Størrelsen på skjermen har også en annen ulempe. I motsetning til med en TV sitter man veldig nærme en PC-skjerm, og pikseltetthet og innsynsvinkel er to veldig viktige faktorer. Philips BDM4037UW scorer høyt på førstnevnte med sin 4K-oppløsning, og ser sylskarp ut selv fra bare 50 centimeter avstand. Innsynsvinkelen er imidlertid ganske begredelig. Dette blir delvis fikset ved at skjermen er buet, men det hjelper bare på det horisontale planet. Ting ser rett og slett ganske blast ut så fort du ikke sitter rett foran skjermen. Og siden skjermen er så diger vil den nederste delen av skjermen, et par centimeter opp fra bunnkanten, alltid se blast ut.

Det er ganske mye gjenskinn i skjermen, noe vi la merke til da vi skulle ta bilde av skjermmenyene. — Ole Henrik Johansen, tek.no

Skjermen får bonuspoeng for å ha et godt utvalg med porter på baksiden. Den byr på hele fire USB 3.0-kontakter i tillegg til tilkobling for lyd, samt to DisplayPort 1.2-porter og to forskjellige HDMI-porter. Den har også innebygde høyttalere, men disse er ikke noe du burde belage deg på hvis du skal se en film eller en lengre TV-serie. Lyden er helt grei, men låter tynt.

Til spilling

Denne skjermen er først og fremst stor, og den er ikke laget spesifikt med spill i baktankene. Den mangler støtte for Nvidias G-Sync og AMDs FreeSync, noe du vil legge merke til mens du spiller, spesielt i skytespill.

Selve panelet gir deg 4K-oppløsning med maksimalt 60 bilder i sekundet. Uten teknologier som synkroniserer oppfriskningsraten med grafikkortet i maskinen merket vi at det ikke satt helt i spill med hurtige bevegelser, hvor skjermen sliter å gjengi detaljer. Står heller strategispill eller andre varianter som foregår i et litt mer bedagelig tempo på menyen, kan du fint bruke Philips' enorme skjerm.

27-tommeren jeg vanligvis bruker føles ut som en liten baby i forhold til Philips' enorme skjerm. — Ole Henrik Johansen, tek.no

Vi tester for sikkerhets skyld også input-laggen på denne skjermen, og den er heller ikke så avskrekkende høy. Ved en oppløsning på 1080p viser måleren vår at input-laggen ligger rundt 13,2 millisekunder. Med andre ord ikke blant de beste på markedet, men heller ikke blant de dårligste.

Konklusjon

Philips BDM4037UW er en enorm skjerm på hele 40 tommer. Den har 4K-oppløsning og et kurvet panel, og koster rett over 6000 kroner. Det høres i utgangspunktet ut som en drømmekombo, men virkeligheten er en annen. Når du skal sette en såpass stor skjerm på en skrivepult og bruke det som arbeidsskjerm er det kritisk at du kan justere høyde og vinkel, men her ser det ut som Philips helt glemte at de lagde en PC-skjerm og ikke en TV.

Fargemessig kommer skjermen greit ut av kalibreringsprosessen vår, selv om vi savner flere justeringsmuligheter. Det var umulig å kalibrere den helt perfekt, men sluttresultatet ble absolutt godkjent.

Som spillskjerm, noe Philips neppe har tiltenkt akkurat denne modellen, klarer ikke denne modellen å henge helt med i svingene. Med en oppdateringsfrekvens på 60 bilder i sekundet, uten støtte for verken Nvidias eller AMDs synkroniseringsteknologier, sliter den spesielt når mange raske bevegelser skjer på skjermen. Dette kommer forøvrig også frem i filmer med hektiske scener, men det er mindre merkbart her.

Vi vil også trekke Philips-skjermen for svak innsynsvinkel. Selv når du sitter rett foran skjermen og bruker den som en PC-monitor merker du at skjermen sliter litt. Dekker du hele skjermen med et svart bilde vil det se kølsvart ut fra midten og opp, mens den nederste halvdelen blir gradvis gråere og lysere mot bunnen. Med fare for å gjenta meg selv, men dette hadde ikke vært et særlig stort ankepunkt hvis dette primært ble brukt som en TV-skjerm du kunne sitte langt unna. Sitter du imidlertid med skjermen rundt 50 centimeter fra ansiktet, som en vanlig PC-skjerm, kommer du til å irritere deg over både farger, mangel på justeringer og størrelsen.