Denne telefonen har funksjonalitet alle telefoner burde ha

Batteriet varer også i over to dager – her er det mye for pengene.

Torstein Norum Bugge

Publisert 8. juni 2017

Det startet med merker som Huawei, ZTE og Lenovo, som i flere år har hatt en rekke mer eller mindre suksessfulle mobiler på det norske markedet. I senere år har også andre som Xiaomi, Oppo, OnePlus og UMIDIGI fått innpass, med en rekke spennende modeller.

Eksempelvis...

• ...en rammeløs telefon: Xiaomi Mi Mix er det beste av det beste »
• ...en fantastisk billigmobil: Huawei Honor 8 Pro – utrolig ytelse »
• ...en iPhone 7 Plus på billigsalg: UMi Plus koster en fjerdedel av prisen »

Sist ut i denne lange rekken er Ulefone, som debuterer på vår testbenk med billigmodellen Ulefone Power 2. I likhet med mange andre kinesiske modeller er dette en skummel telefon for de etablerte merkene på det norske markedet, fordi det er en forlokkende kombinasjon av spesifikasjoner og pris vi har med å gjøre.

I Power 2 sitt tilfeller er det ikke overraskende batteriet som er det store esset i ermet, og som vi går nærmere inn på i dypdykket på side to i saken innfrir det så det holder. Ikke én gang måtte vi lade batteriet før etter to dagers bruk, og da brukte vi telefonen mye.

Hurtiglading er også på plass, så om du først skulle være i knipe strømmessig får du raskt saft inn i batteriet igjen.

Det medfulgte enorme mengder ekstrautstyr i esken til Power 2. Selve esken var også ganske fin og forseggjort, noe vi egentlig ikke forventet av en telefon til under 2 500 kroner. I videoen under kan du se både åpning av esken og vårt første møte med alt ekstrautstyret:

Som du kan se ble vi møtt av alt fra et fint deksel i imitert lær, skjermbeskytter i temperert glass og hurtiglader – men også et par andre umiddelbart mindre forståelige ting.

Det vi trodde kanskje var en nøkkelring, viste seg å være en støtte du kunne feste bakpå selve telefonen, og det som først så ut som en litt unyttig USB-overgang viste seg å være en kabel for å lade andre telefoner med det enorme batteriet til Power 2.

Her er alt ekstrautstyret i, samt telefonen selv:

Ingen med teknohjertet på rette staden sier noen gang nei til ekstrautstyr, men alt dette i en telefon med denne prislappen? Det hadde vi ikke forventet, rett og slett.

Men det er ikke bare den nesten vulgært gode batteritiden som gjør Ulefone Power 2 til en svært god telefon i våre øyne. Kort oppsummert er dette hovedargumentene for at Power 2 kanskje burde bli din neste budsjettmobil:

• Design: Telefonen er nesten utelukkende gjort i aluminium, og har avrundet 2,5D-glass på fremsiden. Lekkert!
• Opplevd ytelse: Tross litt svak prosessor er det tonnevis med minne her, og sammen med god programvare gir dette Power 2 en opplevd ytelse vi hittil kun har sett i toppmodeller og enkelte Motorola-modeller.
• Lagring: Mange billige mobiltelefoner gir deg lite lagringsplass. Her får du hele 64 GB å boltre deg på internt. Pluss minnekort-støtte.
• Skjerm: 5,5 tommer og 1920 x 1080 piksler gir samme pikseltetthet som i en iPhone 7 Plus. Jepp, du hørte riktig – og det gjør skjermen veldig god til denne prisklassen å tilhøre.

Videre er telefonen også stappfull av nyttig funksjonalitet, og noe av det er såpass intuitivt og genialt at du høyst sannsynlig vil savne det om du går over til en annen mobil senere. Eksempelvis kan du – uansett hvilken app du har åpen – sveipe opp og ned med to fingre for å styre volumet. Genialt!

Vil du ha mer detaljert informasjon om Power 2, ytelsesgrafer og – ikke minst – flere bilder henviser vi deg til side to av denne saken. Her forteller vi den korte versjonen av historien, og den lyder slik: dette er kort og godt ett av de beste mobilkjøpene du kan gjøre i denne prisklassen.

Inntil nå har det knapt vært noen tvil om hvilken telefon som kunne gi deg mest for pengene for under 3 000 kroner, med Motorola Moto G5 Plus som den soleklare ledestjernen. Også forgjengeren Moto G4 Plus er stadig høyaktuell – og begges store styrke ligger i de strålende kameraene.

Et like strålende kamera får du ikke med Power 2, men til gjengjeld får du omtrent like god opplevd ytelse som i Moto-modellene (som i seg selv er imponerende), men også en batteritid som gruser stort sett alt annet på markedet. 64 GB intern lagring er heller ikke til å kimse av – dette får du rett og slett ikke i noen andre telefoner i denne prisklassen. Punktum.

Videre får du også mye nyttig funksjonalitet, og en knallgod skjerm sett opp mot prisen. Designet står heller ikke tilbake for mye, med metall og kurvet 2,5D-glass på nær sagt alle kanter. Fingeravtrykksleser får du også – og den er presis og rask.

Det største ankepunktet vi kan komme på er at du burde installere en ny Ulefone-temapakke herfra, siden Ulefone selv har gått for et ganske grelt standardtema.

Kort sagt en svært god totalpakke – og alt sammen for under 2 500 kroner. Vi har ingen kvaler med å anbefale Power 2 på det varmeste, men om du heller vil ha noe annet kan vi anbefale følgende modeller:

Ulefone Power 2

Power 2 er en seriøs utfordrer til klassens ledestjerne, Moto G5 Plus.

Fordeler

• +
  Super Full HD-skjerm til prisen
• +
  Enormt god batteritid, medfølgende hurtiglader
• +
  Kan lade andre telefoner
• +
  Pent metalldesign og 2,5D-skjerm
• +
  Overraskende greit kamera
• +
  Mange og geniale nyttefunksjoner
• +
  Rask og god fingeravtrykksleser
• +
  Forrykende god opplevd ytelse – masse minne
• +
  64 GB intern lagring som standard (!)
• +
  Maaaaasse ekstrautstyr

Ting å tenke på

• —
  Litt uvant knappeoppsett
• —
  Dårlig bunnhøyttaler
• —
  Micro-USB, ikke USB Type-C
• —
  Grensesnitt som nesten *må* byttes ut

Ulefone Power 2 er en modell du neppe vil finne i butikkhyllene rundt om med det første, men om den hadde fått innpass der ville du neppe lagt merke til den. I alle fall ikke før du tok i den og kjente på tyngden og tykkelsen, for her snakker vi en real murstein, i alle fall sammenlignet med mange andre modeller der ute.

Det er det heldigvis en veldig god grunn til også, nemlig batteriet. På innsiden finner vi intet mindre enn 6 050 mAh, som sørger for å gi det vi nesten må anta er uovertruffen batteri- og brukstid.

Mer om det senere. Aller først: hvorfor skulle du ikke lagt merke til Power 2 i butikkhylla? Vel, enkelt og greit fordi designet ikke gjør spesielt stor innsats for å skille seg fra den gemene hop – det er ikke en knallrød HTC U11, for å si det sånn.

Nei, her snakker vi unibody-kropp i aluminiumsutførelse, og fargevalgene grå, litt lysere grå og gull. Når man først skal selge telefoner i et land med verdensrekord i grå VW Golf, er det kanskje ikke så dumt?

Uansett, så er dette noe blant andre Apple lenge har hatt stor suksess med. Ulefone Power 2 har ikke helt samme byggekvalitet og luksusfølelse, men det er jammen ikke langt unna heller. Tykkelsen på telefonen gjør konstruksjonen ekstremt rigid, og greier du å bøye denne i lomma burde du seriøst vurdere å kutte ned på leggmuskeltreningen.

Å si at dette er et «ekte» unibody-design blir forresten bittelitt feil. Både topp- og bunndelene av baksiden er nemlig av plast, som så godt de kan forsøker å late som de er av aluminium, de også.

Illusjonen har vi sett brukt før hos både Huawei Honor 5X og Lenovo Vibe K5, men vi synes det fungerer bedre her enn for de to andre. Plasten har mindre giv, og virker mer solid – sannsynligvis fordi plasten i likhet med resten av telefonen er tykkere.

I motsetning til hos de to andre er plastdelene dessuten tydelig adskilt fra metallet med en blankfrest kant både oppe og nede, som løper fra kant til kant av telefonen.

Sidene av både plasten og aluminiumsplaten bak skråner kraftig utover mot skjermen, og gjør telefonen svært behagelig å holde. Dette er rett og slett en av de mer ergonomiske modellene på markedet.

Med én gang du holder den merker du også en svært uvanlig designvri – baksiden er nemlig senket inn en tanke, slik at kanten på kroppen heves noe ut. Dette gjør også at kameramodulen, som stikker én millimeter ut av kroppen, ikke hviler på underlaget. Smart!

I toppen av telefonen finner vi hodetelefonutgang, og i bunnen en høyttalergrill og Micro-USB for lading. Vi skulle gjerne sett USB Type-C her, men gitt prisen er det heller ingen krise. Venstresiden er ren foruten en SIM- og minnekortluke, og på høyre side finner vi volum- og strømknapper – alle i plast.

Fronten prydes av en 5,5 tommer stor skjerm, med såkalt 2,5D-glass på oversiden. Tenk avrundede kanter langs med hele glassflaten – noe som for kun få år siden ville vært fullstendig utenkelig i så billige telefoner som dette.

Resultatet er lekkert, og sammen med den svakt nedsenkede fingeravtrykksleseren i glass nederst er dette en fremside som med enkelhet kunne tilhørt en langt dyrere modell.

Det stemmer for øvrig også for resten av utsiden – mon tro om bruksopplevelsen også matcher?

Vel, på papiret er det lite som skulle tilsi det. Prosessoren som driver hjulene rundt er fra MediaTek, og har åtte kjerner – fire slappe, og fire litt mindre slappe. I praksis snakker vi om en litt svakere versjon av Helio P10, som igjen er den svakeste prosessoren MediaTek har giddet å gi et skikkelig navn.

Grafikkbrikken er imidlertid nøyaktig den samme, så i realiteten er det ikke grunn til å forvente så mye verre ytelse enn i den Helio P10-utstyrte og gode UMi Plus. Også i Power 2 finner vi 4 GB minne (RAM), og slikt kan gjerne bøte på manglende futt på prosessorsiden.

Uansett hva, så er ikke den syntetiske ytelsen noe å hoppe i taket for:

• Forklaring: Snapdragon 835 – lilla, Snapdragon 821 Pro – brun, Snapdragon 821 – svart, Snapdragon 820 – grønn, andre – lyseblå

Det katastrofale tallet i Slingshot må vi nok se bort i fra, fordi denne testen er myntet på mer avansert maskinvare enn dette i utgangspunktet. Resten av tallene er, vel, ikke veldig imponerende.

I resten av testene er det imidlertid ikke ille, spesielt ikke sett opp mot Helio P10-prosessoren i UMi Plus. Det er rimelig å anta at minnemengden hjelper på her, slik at prosessoren får yte sitt beste hele tiden. Selve tykkelsen på Power 2 gjør nok også sitt for å fordele varmen som genereres bedre.

Minne er imidlertid ikke bare minne, og de 4 GB-ene er av den eldre og tregere LPDDR3-varianten. Raskt eksempel: Galaxy S7 Edge, med 4 GB LPDDR4-minne, har omtrent tre ganger så stor båndbredde som Power 2-minnet (11,3 GB/s vs. 3,84 GB/s) og dobbelt så høy ytelse. Om det er merkbart i bruk, er imidlertid en helt annen sak.

Programvaremessig burde det i det minste ikke skorte. Her finner vi Android 7.0 Nougat, men dét skulle man jammen ikke tro rent umiddelbart! Ulefone har nemlig utstyrt Power 2 med det kanskje styggeste og mest umoderne grafiske grensesnittet vi har sett på lenge. Det ser litt ut som om man har brukt samme filosofi som Apple gjorde før iOS 7, da alt var teksturert og etterlignet materialer – bare at her imiterer alt metallteksturer.

Kombinert med at vi ikke umiddelbart fant noen mulighet for å endre tema, ble vi litt mismodige på vegne av hele telefonen. Heldigvis viste det seg at temaet ikke stakk dypere enn til overflaten av innstillingsmenyen, og at både denne og mye annet lå svært nært standard Android.

Etter en god del gravearbeid på nettet fant vi dessuten APK-en til en temapakke Ulefone hadde utviklet til en helt annen modell, Ulefone Paris.

Disse temaene er Huaweis EMUI-pakke opp av dage, men det får være Ulefones problem. Faktum er at de etter installering gjorde hele telefonen til et langt triveligere sted å ferdes, og dessuten ga oss flere muligheter for å tilpasse hjemskjermene.

Nedtrekksmenyen forble upåvirket, og appskuffen forsvant – men det fikk nå være. Til gjengjeld fikk vi en fiffig bildetidslinje helt til høyre for hjemskjermene, med hurtigtilgang til kameraet gjennom modulen:

Nå ligger det selvsagt i Android-systemets natur at om du virkelig vil, så kan du stort sett fjerne og legge til menyer og temaer akkurat som du vil. Så hvis du virkelig vil ha noe helt annet, er det enkelt å installere.

For øvrig er det ikke så mye skrot å finne i menyene. Det er mest av alt Googles egne tjenester som ligger her, men de er ikke alltid like lette å kjenne igjen ettersom Ulefone overstyrer utseendet med temapakken. Nuvel – det ser i alle fall enhetlig ut.

Det kanskje viktigste enkeltpunktet i våre mobiltester er den opplevde ytelsen. Kort sagt: hvor raskt telefonen reagerer på kommandoer, hvor sjelden du opplever rykk og napp i navigasjonen og en generell følelse av hvor deilig telefonen er i bruk.

Og her må vi si at Ulefone virkelig har gjort hjemmeleksene sine. Power 2 er rett og slett en av de mest snappy telefonene vi har tatt i på lenge, selv etter at vi lastet den full med apper, kontoer og eget innhold.

Mye skyldes nok de 4 GB-ene med minne, men også det faktum at Android-en på undersiden her faktisk ikke er så veldig langt fra standardversjonen kan virke inn. Uansett årsak, så er det veldig, veldig merkelig å se en telefon fra et ukjent, kinesisk selskap med relativt pinglete maskinvare yte så godt som her. Og det er også en veldig, veldig positiv overraskelse.

For alle formål oppfører Power 2 seg bortimot på linje med Googles egne referansetelefoner, og dét er ikke et stusselig skussmål.

Men hva med batteritiden? Vel, dette skal jo tross alt være Power 2 sitt store salgspunkt, så at også denne er mer enn god nok overrasker neppe. Et mobilbatteri på 6 050 mAh er bortimot umulig å tømme på en dag, selv om du knapt gjør annet enn å sitte klistret til skjermen.

Faktisk, så har vi ikke én eneste gang i løpet av testperioden trengt å lade telefonen før det har gått minst to dager – og da gjerne med om lag 30 prosent batteri igjen. Det meste vi presterte å tappe batteriet for ved vanlig bruk var ned til 55 prosent, i løpet av rundt regnet 18 timer.

Med et dugelig forbruk av både Snapchat, Messenger, Facebook, nyheter, videoer og tre mailkontoer på konstant synkronisering skulle man tro at undertegnede uten problemer faller inn under kategorien «tung mobilbruker», men det skulle man neimen ikke tro med Power 2s utholdenhet.

Og jepp, det er hurtiglading på plass her. Pump Express 2.0-standarden krever imidlertid andre ladere enn det de fleste hjemlige produsenter benytter, så om du vil lade hurtig bør du holde godt fast på den medfølgende ladeklumpen.

Eller alternativt bestille en til på nettet, selvfølgelig. Sony benytter også MediaTek-prosessorer i enkelte modeller, og deres ladere vil følgelig fungere her – noe vi også har bekreftet under testen.

På kuriosa-siden må også muligheten for å lade andre enheter via den medfølgende USB-A til Micro-USB-kabelen nevnes. Dette fungerer helt etter boka, og hvilken vei strømmen går bestemmes kun av hvor adapteren plugges inn.

Gode telefoner kan felles av skjermen – noe eksempelvis Sony Xperia XA1 fikk oppleve for kort tid siden. Til tross for en pris på under 2 500 kroner har Ulefone stappet inn et Full HD-panel på 5,5 tommer i Power 2, og til tross for det vi mistenker er litt dårlig fargekalibrering er dette for alle formål en svært god ansamling piksler.

Panelet er både lyssterkt og kontrastfylt nok til at vi ikke irriterer oss over det i daglig bruk, og takket være oppløsningen er det under vanlig bruk umulig å legge merke til enkeltpiksler.

Så klart, titter du nære nok, så vil du kunne skjelne pikslene – men for alle formål er dette rent teknisk. Pikseltettheten på 401 ppi er forresten det Apple kaller «retina», og den samme som i iPhone-modellene.

Innsynsvinkelen er det heller ingenting å si på – kort sagt er dette et godt panel for prisklassen. Den fysiske størrelsen gjør at den ikke er for alle, men igjen – dette er så å si den nye standarden innen skjermstørrelse, om enn stadig oftere i delvis rammeløs innpakning.

På lydsiden er det ikke fullt så imponerende takter. Den enslige bunnhøyttaleren låter boksete, og duger ikke til mer enn korte videoklipp – og hvert fall ikke helaftens spillefilmer. Stort mer er det ikke å si om den saken, og stort mer hadde vi heller ikke forventet. Kun en svært liten prosentandel mobiltelefoner har høyttalere som produserer lyd man faktisk kan nyte, og i denne prisklassen eksisterer det knapt.

Hodetelefonutgangen yter heldigvis godt nok til at du med god samvittighet kan koble til et par lettdrevne hodetelefoner og ikke tenke mer på saken. Du må riktig nok opp på høyeste volum for å få litt futt, men da er det også tilstrekkelig.

Vi sammenlignet kjapt mot Galaxy S7 Edge, og volumforskjellen var knapt merkbar. Med det sagt, så virker det som om Power 2 også legger på ørlite mer bass, så det er ikke en fullstendig nøytral lydopplevelse du får servert.

Kamera er viktig for mange moderne mobilbrukere, og Ulefone Power 2 innfrir også på dette. Nå var kanskje forventningene litt lavere i utgangspunktet, men resultatet er stadig ikke dårlig for en telefon til under 2 500 kroner. Stort sett fanger spesielt hovedkameraet på 13 megapiksler svært ålreite bilder.

Enda viktigere er det at selve knipsingen går radig for seg. I likhet med resten av telefonen oppfører appen seg som om telefonen mellom hendene våre skulle kostet flere tusen kroner mer. Ventetiden er kuttet til et minimum, og du slipper å vente på at bildet skal lagres. Her har vi sett betydelig verre opplevd ytelse i betydelig dyrere telefoner opp gjennom.

Bildekvaliteten er på par med det vi forventer, men også et godt stykke unna toppmodeller rundt om. Ikke kan Power 2 på noen måte true kamerakongen i mellomklassen, Moto G5 Plus, heller – men bildene har både gode farger, godt dynamisk omfang og generelt lite støy. Spesielt innendørs ble vi overrasket over hvor lite støyen lot seg merke.

I dårlig lys er ikke Power 2 noe imponerende, men i motsetning til mange andre billigmobiler får ikke ytelsen seg en knekk under slike forhold. Bildene er dessuten gode sett i forhold til prisklassen – og i motlys kan du få greie resultater bare du aktiverer HDR.

Men akkurat dette med HDR er også en liten høne som må plukkes. For HDR ligger her som en helt egen bildemodus, og må aktiveres manuelt. Telefonen sier riktig nok i fra om at «nå kan det være smart å aktivere HDR», men løfter ikke en finger for å aktivere det selv.

Algoritmen bak HDR-funksjonen er heller ikke perfekt, og enkelte ganger så vi at bildene hadde såkalt «ghosting» der elementene var tegnet inn dobbelt med ett hardt lag og ett nesten gjennomsiktig. Dette er heller unntaket enn regelen, men viser også at Ulefone har en vei å gå på dette punktet.

Frontkameraet er en helt OK sak, som innimellom har litt for hard støybehandling etter vår smak. Dette veies imidlertid litt opp av at oppløsningen strekker seg til 8 megapiksler, som gir generelt bedre bilder.

Foruten den opplevde ytelsen og batteritiden, er det vi nok er mest imponerte av med Power 2 den enorme mengden genuint nyttig funksjonalitet som er bygget inn. Det meste av dette finner du i innstillingsmenyen, nederst i fanen «Enhet».

Navnene er ganske, eh, kryptiske. Her må du nesten inn og utforske for å skjønne hva det er snakk om, og det første vi ga oss ut på var «Parallel space». Dette er ikke en Ulefone-utviklet løsning, men den er altså integrert som en naturlig del av systemet. Og det er fantastisk smart!

I korte trekk lar programvaren deg klone apper, slik at du for eksempel kan ha to kontoer gående samtidig uten at disse har noe som helst med hverandre å gjøre. For apper som Snapchat, der man kun kan være innlogget med én konto av gangen, er dette gull. Enda bedre er det at du kan laste ned apper utelukkende til Parallel space-plassen, og gå «inkognito». Da vil ikke appen synes på selve telefonen, men utelukkende her – og potensielt låst bak et passord.

Med andre ord: om du egentlig vil bruke Tinder, men ikke kan utstå tanken på at noen i vennekretsen vet om det, kan du nå sikre deg totalt mot nysgjerrige øyne. Eller andre potensielt sjenerende apper du måtte ha på telefonen, selvfølgelig.

Parallel space fungerer ved å bruke en virtuell maskin til å kjøre appene, men skal ikke kreve noe mer av maskinvaren fordi alt er Android-basert. Etter å ha lagt inn flere apper og brukt disse klonene i testperioden merket vi ingen merkbar forskjell i batteritid eller ytelse.

De 64 GB-ene på innsiden av Power 2 gir deg også relativt stort spillerom til kloningen – og er ikke dét nok kan du også utvide med minnekort.

Et annet navn i listen som fikk oss til å nærmest klø oss til blods i bakhodet: «Smart somatosensory». Her er det nok dårlig oversatt kinesisk som er synderen, men etter litt graving på nettet kom det for en dag at det var snakk om å styre telefonen ved hjelp av ulike fakter.

Eksempelvis: Telefonen ringer automatisk når du løfter den opp mot øret, dersom du har en kontakt oppe på skjermen. De andre faktene, som å bla i bilder i galleriet, styres med sveiping av hånden.

Dette fungerte sånn måtelig greit, men ikke godt nok til at vi ville brukt det i hverdagen. Slikt gir mer mening i infotainmentsystemer i biler, mindre i en enhet der du uansett kan navigere direkte på skjermen.

Ikke ligger alle slike fakter under denne seksjonen heller. Noe ligger i det som kalles «Gesture Motion», der du også kan aktivere automatisk besvarelse av anrop ved å løfte telefonen mot øret, eller avslå en samtale ved å snu telefonen med skjermen ned.

«Gesture Motion» inneholder imidlertid også de kanskje mest geniale enkeltfunksjonene i hele Power 2: muligheten til å bruke flere fingre til å styre kjernefunksjoner i telefonen. For eksempel kan du sveipe med to fingre opp eller ned for å styre volumet, mens tre fingre ned tar en skjermdump. Tre fingre opp starter kameraet. Se GIF-en for demonstrasjon:

Løsningen fungerer knirkefritt, og helt ærlig håper vi virkelig Android sentralt tar dette til seg etterhvert. Dette er rett og slett helt genialt – og det fungerer uansett hvilken app eller meny du befinner deg i. Lynraskt og responsivt er det også.

Andre Android-telefoner har også ofte slike snarveier, men da gjerne bundet til fysiske knapper – og med dertil mer fikling. Genuint nyttig flerfingerfunksjonalitet i touch-telefoner er faktisk relativt sjelden kost, foruten i kart- og bildeapplikasjoner. Bra, Ulefone!

En annen fiffig løsning Ulefone ikke er alene om å ha, er muligheten for å hurtigstarte apper fra låst skjerm.

Dette skjer enkelt og greit ved at du tegner en bokstav, som er programmert til å åpne en spesifikk app. Dette fungerer bra, og du kan skrive ganske kråkete før den begynner å slite med å forstå budskapet.

Eksempelvis satte vi «C» til Chrome, «M» til Messenger og «Z» til Spotify. Du kan ikke selv velge hvilke bokstaver som er tilgjengelige, så her får du tilpasse deg de sju forhåndsgitte tegnene.

Løsningen kompliseres noe av at telefonen har skjermlås, men om du tegner bokstaven og rett etter legger en tommel på fingeravtrykksleseren går det hele raskt og smidig. Slik sett er dette en ganske kurant løsning.

En lignende – og litt mindre kurant – løsning finner vi når du allerede er inne i telefonen. Via en svevende snarveisknapp (vi kommer til dette) kan du hente frem et lite vindu du kan tegne i, og på samme måte håndskrive tegn for å hente frem ulike apper. Her kan du imidlertid selv definere tegnene med din egen håndskrift, og det må ikke være bokstaver.

Det fungerer godt, men er litt omstendelig å bruke fordi det tar tid å hente fram vinduet og tegne. Når telefonen like godt er låst opp, hvorfor ikke bare navigere på tradisjonelt vis til appen du vil ha?

Ettertanke nr. 2: Hvorfor lar ikke Ulefone oss selv definere tegnene også fra låst skjerm? Uansett grunn, så er tegnskriving fra låst skjerm genuint nyttig. I opplåst modus? Not so much.

Men så var det altså denne svevende snarveisknappen, som aktiveres under «Float Gesture».

Dette minner litt om Apples svevende hjemknappløsning for deg som har ødelagt knappen på iPhonen din, men funksjonaliteten er annerledes. Aktiverer du funksjonen får du riktignok en alltid tilstedeværende knapp, men den har en hjulmeny.

Hjulmenyen har, eh, litt merkelig funksjonalitet. At du kan låse telefonen herfra skjønner vi; det er i tilfelle strømknappen skulle gå dukken. Men minivinduer for å spille av internt lagret video eller musikk? Nja. Tja? Nei – ikke nyttig.

De resterende tingene gir derimot mening. Du kan aktivere «Game mode», som låser navigasjonsknappene slik at du ikke kastes ut fra aktiviteten du bedriver, og en «Read mode» som sørger for at skjermen aldri slås av.

Vi liker også knappen som lar oss rense telefonen for åpne apper og prosesser, for å frigjøre krefter. Til sist finner vi altså også minivinduet for Gestures, som vi gikk gjennom i avsnittet over.

I tillegg til «Float Gesture» finnes det også en «One Hand FloatView». Nøyaktig hvorfor man har implementert dette må gudene vite, for det er både mindre praktisk og mindre enhåndsvennlig enn sveveknappen.

For å få opp FloatView, som er en kvartsirkel med snarveisknapper, må du sveipe fra høyre hjørne av telefonen og oppover – men gudene må vite at dette ikke fungerer dersom du starter innenfor navigasjonsknappenes herredømme.

Det etterlater et forsvinnende lite aktiveringsområde for halvsirkelen, og gjør funksjonen fordømt vanskelig å aktivere.

Funksjonaliteten her er dessuten bortimot lik som i sveveknappen, bare at alt er mindre responsivt og, vel, styggere. Du kan imidlertid aktivere innspilling av skjermen her, og det fungerer ypperlig. Men med mindre du aktivt trenger dette ofte, ville vi nok bare latt funksjonen være avskrudd. Den har ingenting å gjøre på den ellers lynraske og funksjonsrike Power 2.

Foruten særegenhetene vi nettopp har gjennomgått, er det også én siste ting som tok litt tid å få tak på her: navigasjonen med hjemknappen. Joda, fingeravtrykksleseren er en knapp, men den leder ikke hjem. Det er en tilbakeknapp.

Dette er ikke direkte negativt, men heller litt uvant. Det finnes ingen kapasitive knapper ved siden av, men holder du fingeren på leseren dukker appveksleren opp. Sveipeløsning a là det vi kjenner fra Moto G5 Plus finnes ikke.

Dermed må du belage deg på å ha virtuelle navigasjonsknapper aktivert. Ikke alle liker dette, men de gjemmer seg jo når du eksempelvis ser på video eller spiller – og det er Androids standard-løsning.

Ulefone Power 2

Power 2 er en seriøs utfordrer til klassens ledestjerne, Moto G5 Plus.

Fordeler

• +
  Super Full HD-skjerm til prisen
• +
  Enormt god batteritid, medfølgende hurtiglader
• +
  Kan lade andre telefoner
• +
  Pent metalldesign og 2,5D-skjerm
• +
  Overraskende greit kamera
• +
  Mange og geniale nyttefunksjoner
• +
  Rask og god fingeravtrykksleser
• +
  Forrykende god opplevd ytelse – masse minne
• +
  64 GB intern lagring som standard (!)
• +
  Maaaaasse ekstrautstyr

Ting å tenke på

• —
  Litt uvant knappeoppsett
• —
  Dårlig bunnhøyttaler
• —
  Micro-USB, ikke USB Type-C
• —
  Grensesnitt som nesten *må* byttes ut

Les også

Ulefone Mix