Denne uka er Carl Johansen på en miniturné på Nordmøre, hvor han sammen med bokbader Svein Sæter forteller om boka. Publikum får også flere smakebiter fra teksten når forfatteren leser. 

«Grünerløkka» er en samling fortellinger  - men ikke helt noveller:  - Noen av dem er noveller, andre ikke, forteller Carl Johansen. 

- Både jeg og forlaget syns det ble riktigst å kalle dem fortellinger.  De fleste historiene henger på et vis sammen, på den måten at det kan skje noe i en fortelling, som gjerne ikke forklares. Årsaken til hendelsen kan du få i en annen historie.

Levende i Bittelitteraturhuset

Denne timeslange samtalen mellom de to mennene - i Bittelitteraturhuset på Tingvoll på tirsdag, Sunndal onsdag - er som en liten skatt i høstmørket. Inn i biblioteket og Bittelitteraturhuset.

– Jeg er her fordi jeg syns det er så flott når vi får besøk utenfra, det skjer noe her og nå. Det føles levende, sier Marit Linberg, en av de frammøtte.

Hun får støtte av sidekvinne Sissel Hansen:

- Jeg er så interessert i hva som får et menneske til å skrive. Å lese er en berikelse, du får oppleve noe du ikke kan oppleve sjøl, det å se verden gjennom andres øyne. Nå får vi et glimt av verden gjennom Carl Johansens øyne, det er liker jeg godt.

Lokalsamfunnet Grünerløkka

Denne boka til Carl Johansen handler egentlig ikke om Grünerløkka – bokbader Svein Sæter mener den kunne vært fra hvor som helst. 

– Ja, det er ingen fortelling om Grünerløkka som sted, men i mange år ville jeg skrive en samling historier fra et geografisk område. Jeg har faktisk starta på en bok med Sunndalsøra som geografisk ramme, som en slags samling oppvekstfortellinger. Jeg har bodd lenge på Grünerløkka også, derfor var det naturlig at det ble Løkka som ble selve området disse historiene skjer innenfor, forteller Johansen. 

– Men boka er ikke en bok om Grünerløkka. Jeg skriver ikke om mennesker jeg kjenner eller ser, men det er her alt foregår.

Flyttet utenlands

Så – oppvekst på Sunndalsøra, der interessen for litteratur for alvor ble vekket da de leste Ibsen på ungdomsskolen, så mange år på Grünerløkka der bøker ble til.  Men nå har Carl Johansen flyttet. 

– Jeg vil leve av å skrive, og hvis jeg bor et sted som er billigere enn Norge, får jeg bedre tid. Jeg kan leve lenger på de samme pengene. Det er ren matematikk, smiler Johansen om sitt nye valg av bosted:

- Jeg har flyttet til Riga i Latvia. Det er en by jeg kjente fra før, og som jeg liker godt. Her lever jeg mye billigere, sånn at jeg kan fortsette å skrive. Nå holder jeg på med flere prosjekter samtidig, vi får se hvordan det går, men Riga gir en god ramme for skrivingen.