Og det gikk kan man skjønne ikke upåaktet hen, Under åpningsshowet i Caroline kino onsdag fikk fotofestivalens kunstneriske leder servert det som på avstand så ut til å være et relativt lite kakestykke, men med desto mer lys. Nordisk kakelys kanskje, som både freste og spraket.

Da var det ikke uventet at bursdagsbarnet ble gjenstand for stående applaus fra et entusiastisk publikum.

Innledningsvis var det også sjefen selv som ønsket velkommen, og snakket varmt om sitt forhold til bilder og kunst.

Et møte med deg selv

– Å studere et kunstverk er et møte med deg selv, mener Krogvold, og la senere til; – Om du føler deg ukomfortabel når du ser på et bilde, er det et godt tegn.

Under Nordic Light stilles det som kjent ut flere hundre verker, som kan bidra til å skape ulike følelser.

Ikke alle er egnet til å få folk til å føle seg ukomfortable, men en rekke store dokumentarfotografer er også i år på plass. Det borger for at også ubehaget ett eller annet sted på de mange utstillingene sniker seg inn i ryggmargen.

Men i motsetning til på et kunstmuseum der man gjerne har et distansert forhold til selve kunstneren bak verket, går de i Kristiansund rundt blant oss. Og Krogvold oppfordret like godt til å stille dem spørsmål dersom anledningen byr seg.

Under åpningen fikk publikum for øvrig også et bildeshow som en sniktitt inn i det som er å se i Kristiansund disse dager. Akkompagnert av operaens sinfonietta.

Går dypt i historiene

Etter at også fylkesordfører Jon Aasen også hadde hilst både festivalarrangører og publikum, og forsikret at fylket fortsatt ønsker å bidra til videre utvikling av festivalen, slapp en av de mer markante fotografene på årets festival til.

Og Jane Evelyn Atwoods bilder er til tider svært så egnet til å få sitt publikum til å føle seg ukomfortable.

Den amerikanske fotografen har bodd i Paris og hatt sitt virke der siden 1971. Det var absolutt ikke gitt at det var fotograf hun skulle bli, men hun oppdaget raskt at hun likte bilder, og slet fort ut sitt lille instamatic-kamera. Dermed måtte hun kjøpe seg et «skikkelig kamera», og resten er historie.

Hennes første dypdykk i dokumentarfotografiet skjedde hos de prostituerte i Rue Lombard i sentrale Paris, og hun hevder den dag i dag at det var her hun lærte seg det hun kan om fotografi.

Etter en karriere på over 40 år, er det en ting som kan slås fast; få fotografer går grundigere og mer dyptgripende inn i sine historier.

Vi skal foreløpig ikke røpe for mye, for dem som ønsker det får anledning til å se og høre Atwood igjen allerede torsdag. Men det kan vi love; det er en opplevelse som kommer til å sitte i.