En vei verdt å feire

Denne uka skal 8.274 meter vei feires med mimrekveld på Vevang. Snart 28 år har gått siden Atlanterhavsveien ble åpnet 7. juli 1989, og det er liten tvil om at nettopp denne veien er vel verdt å feire. Selv om akkurat denne feiringen kommer et par år før neste offisielle jubileum.

Vi får håpe og tro at det som nå skjer, bare er et «vorspiel» i forhold til det som måtte komme om to år, når veien som i 2005 ble kåret til Århundrets byggverk, runder 30 år.

Atlanterhavsveien er rett og slett et stykke ingeniørkunst av de sjeldne, på en kyst som kan være av de mest uforutsigbare og værharde. I løpet av byggeperioden fram til åpningen i 1989 raste det ikke mindre enn 12 orkaner i området. Kanskje er det da ikke så rart at utenlandske turister, som har sett spektakulære bølger som bryter innover øyene som veien binder sammen, på internett betegner den som farlig. Det virker nok unektelig skummelt for, men for et folkeferd som er vant til å ferdes i vær og vind, og historisk sett har vært prisgitt havets gemytter, var den tvert imot noe som ga trygghet. I alle fall for de mange fra Averøy som endelig fikk en landfast forbindelse.

Med sine åtte bruer, med den spektakulære Storseisundbrua som den fremste attraksjonen, har veien blitt et yndet sted å valfarte til. For så vel turister, som bilprodusenter som ønsker å sette en egen spiss på sin markedsføring og filmselskaper i fjerne Østen som vil spe på med for dem eksotiske landskaper.

Nasjonal turistvei har den også for lengst blitt. Noen har til og med omtalt de drøyt åtte kilometerne som verdens vakreste biltur. At Atlanterhavsveien lever opp til det, er det liten tvil om.

En lang rekke ordførere fra de to nordmørskommunene Averøy og Eide er trommet sammen til arrangementet på Gamle Kvernes bygdemuseum. Det er vel og bra, men det er også da det slår en; Holder man her på å glemme litt dem som faktisk bygde veien? Dem som sto i orkan og saltvannssprøyt mens orkan etter orkan raste.

Vi håper og tror at det ikke skjer, at det faktisk er veiens historie fra A til Å som fortelles. At alle de som bidro til at den ble realisert, fra framtidsrettede og idérike politikere til de som planla og utførte den ingeniørmessige bragden, blir husket. Både denne gang og i årene som kommer. Vi snakker her tross alt om Nordmøres største turistattraksjon i uoverskuelig framtid. Alle som bidro har en velfortjent plass i historiebøkene.

Les også

Mimrekveld om Atlanterhavsveien