En stadig økende befolkning i Norge gjør at vi må øke matproduksjonen, ikke senke den. Da må vi ta vare på all jorda vi har for å produsere mat på.

I Møre og Romsdal fylke har det fra 2007 til 2015 blitt omdisponert 3.967 dekar produktivt areal. Bygdekvinnelaga i Halsa har ikke oversikt hvordan tallene er i Halsa. Å ta forvaltningsloven alvorlig betyr, å ha tydelig målsetting med realistiske tiltak i landbruksplan og politisk arbeid generelt for å prioritere styrking av matproduksjon og jordvern, og at jord holdes i hevd.

Norske forbrukere setter pris på mat produsert i Norge. Halsa Bygdekvinnelag og Valsøyfjord bygdekvinnelag ber om å ta ansvar for å beskytte den store verdien som et produktivt jordbruksareal representerer. Denne verdien kan ikke måles i penger på samme måte som en utbyggers raske økonomiske gevinst, men det kan måles i evnen til selvforsyning for framtidige generasjoner. Storsamfunnet må stå opp for denne verdien, som er verdt uendelig mye mer enn nåtidens økonomiske gevinst for enkeltpersoner og grupper. Jordbruksareal er et stykke forvalteransvar som skal fremme matforsyning og beredskap både i dag og i framtiden. Det er viktig at lovverket fungerer etter hensikt for å beskytte dette.

Vi vil ha mat produsert på norsk jord der det er mulig – og vi vil at dette skal styrkes og ikke svekkes, slik den klare tendensen er i dag. Vår evne til selvforsyning av mat fra jordbruket er under press. Statistikk viser at over 1 million dekar dyrka og dyrkbar jord er omdisponert i Norge de siste 50 årene. Bare i perioden 2005–2011 ble det omdisponert over 50.000 dekar dyrka jord til andre formål enn landbruk.

Matjorda bygges ned i en takt som ikke er bærekraftig for fremtiden. Infrastruktur, handel, næring og boliger plasseres for enkelt på flate jorder, men kan like godt plasseres på steingrunn, ikke-dyrkbare skråninger og i skogsområder.  

Halsa kommune må ta sin del av ansvaret for å hindre nedbygging av matjord.