I dag sliter vi med en av de største arbeidsledighetskrisene i Norge i nyere tid. Mange mennesker står uten en jobb å gå til, nærmere sagt, nøyaktig 115.000 personer. Samtidig har vi en regjering som fraskriver seg alt ansvar. Dette er en kombinasjon som ikke er god for noen.

Det er 115.000 mennesker, 115.000 liv som sliter, for det å stå uten arbeid er demotiverende, slitsomt og rett og slett ødeleggende. Ofte vil det føre til  en følelse av å være til ingen nytte, en følelse av å ikke være bra nok. Disse menneskene ønsker å jobbe. De ønsker å være en del av samfunnet. Det er en stressende situasjon å sitte i, og de bør få hjelp. De fortjener å få hjelp.

De fortjener nye arbeidsplasser, men vår regjeringen har ikke et ønske om å hjelpe dem. Nei, tvert imot. Arbeidsministeren våger faktisk å si at folk må flytte for å finne seg jobb. En ting er å forskyve ansvaret til partiene som sitter i opposisjon. I seg selv er det fullstendig håpløst. Det å forskyve ansvaret til enkeltmennesker er skamfullt. Hvis enkeltmennesker skal ta ansvar for alt, hvorfor i alle dager har vi politikere? Hva er da politikernes hensikt? Det er deres oppgave å legge til rette for å skape arbeidsplasser, men de pengene som kunne blitt brukt på å skape nye arbeidsplasser de ligger i hendene på Norges aller rikeste.

De aller rikeste får mer av dagens regjering, mens det er rekordmange som ikke klarer å finne et arbeid å gå til. Dermed har regjeringen økt adgang til mer midlertidig ansettelser, noe de mener gjør at folk får en fot innenfor arbeidslivet. Jeg vet ikke med alle andre, men jeg hadde foretrukket å ha begge føttene i arbeidslivet og helst resten av kroppen også. For her har Frp og Høyre misforstått. Jobb er trygghet og en fast stilling er trygghet. Å vite at du har en jobb å gå til i morgen det er trygghet. Og folk skal føle seg trygge. Dessverre så har ikke regjeringen forestått det vi fleste andre har forestått.

Vi i arbeiderpartiet ønsker arbeid til alle. Arbeid til alle er og vil alltid være jobb nummer én. Arbeiderpartiet vet hvor viktig arbeid er. Vi ser ikke på 115.000 som kun et tall, men 115.000 mennesker med hver sin historie. De fortjener en regjering som tar ansvar. Vi har vist at vi har en god arbeidslivspolitikk.

Under finanskrisen så opprettholdt vi ikke bare arbeidsplasser, men vi klarte også å skape nye. Der av 2/3 var i privat sektor. Det kan sies at krisen den gangen ikke er lik den som er nå. Det stemmer. Det er to forskjellige kriser, men der Arbeiderpartiregjeringen tok ansvar er dagens Høyre-Frp-regjering handlingslammet. Vi vet at vi kan vise handlingskraft også under denne krisen om vi får styre.

Vi ønsker å styrke Navs arbeidslivskompetanse, herunder karriereveiledning og formidling av arbeidskraft og gi økt handlefrihet til ansatte i NAV slik at de kan lage individuelle planer for tilbakeføring til arbeidslivet basert på brukerens forutsetninger. Arbeid til alle er jobb nummer én, det kommer det alltid til å være for Arbeiderpartiet. Vi prioriterer, vi forstår og vi tar ansvar. Det er tre ting denne regjeringen ikke har gjort på sine snart fire år og aldri vil gjøre heller.