Tingvoll er en del av yngle- og kvotejaktområdet på indre og nordre Nordmøre. I tillegg til Tingvoll består det av gamle Aure kommune (eksklusiv Tustna), Halsa, Rindal, Surnadal og Sunndal nord for elva Driva.

Hensikten med søknaden – som er ført i pennen av skogbrukssjef og viltforvalter Lars Erling Koksvik og jordbrukssjef Andreas Lilleheier Aarset – er blant annet å redusere eventuelle tap av sauer og lam kommende beitesesong.

– Tingvoll hadde det desidert største lammetapet på beite i Møre og Romsdal i fjor med hele 18 prosent! Tapene de to siste beitesesongene sammenfaller påfallende med økningen av henvendelser rundt observasjoner og spor av gaupe i Tingvoll, skriver de to i søknaden.

De viser til at det er sterke indikasjoner på yngling av gaupe i Tingvoll begge de to siste åra. Det er også meldt om mange synsobservasjoner, men det er få som har greid å ta bilder.

Sporing av en familiegruppe i fjor skjedde seks dager ut i mars. Det var seks dager for sent til å få godkjent dokumentert yngling da den offisielle sporingssesongen ble avsluttet ved utløpet av februar.

Egen gaupestamme

I søknaden vises det også til at det ved tre tilfeller i sommer og høst er observert flere gauper som har vært i følge. Disse er registrert på skandobs.no; nettportalen for dette formålet.

– I tillegg har det vært sporing av flere dyr sammen i 2017, men ikke over lang nok strekning i forhold til kravene for å få det godkjent som familiegruppe, heter det i søknaden.

Det blir ellers påpekt at Tingvoll er ei halvøy med landkontakt kun med deler av Sunndal. Dette gjør at kommunen mener de har sin egen gaupestamme som ikke ferdes nevneverdig i nabokommunene, bortsett fra deler av Sunndal.

Bekymret

Det hjelper derfor næringsutøverne som driver med sau i Tingvoll fint lite om det blir skutt ei gaupe i Aure, Surnadal, Halsa eller Rindal. Som kjent er det nylig felt ett dyr i Surnadal, og jakta er dermed innstilt på hele indre og nordre Nordmøre.

Tingvoll kommune er også bekymret over utviklingen i antall funn av gaupetatte hjortekalver og rådyr i tillegg til fjorårets tap av lam og sau på beite. Det tyder på at gaupe er en betydelig faktor over hele kommunen, og kanskje aller mest i midtre og ytre del. Det er også her det er mest utmarksbeiting med småfe.

Målet med søknaden er å få en fellingstillatelse konkret rettet mot Tingvoll. Utviklingen i antall gauper har gått så raskt at Tingvoll ennå ikke har greid å få til en like effektiv jakt som i nabokommunene.

Det opplyses at grunneierne har stilt sine arealer til disposisjon, og at jegerne trenger tid for å bli mer effektive og samarbeide. Ett eller flere fellingsløyver rettet mot Tingvollhalvøya vil således være med på å gi jegerne nødvendig erfaring.

Avgjøres 10. mars

Inge Hafstad, sekretær i Rovviltnemnda, videresendte fredag søknaden fra Tingvoll til nemndas medlemmer. Litt tidligere på dagen hadde han også sendt ut innkalling og sakliste til nemndas neste møte som er berammet til fredag 10. mars. Ett av punktene på saklista er eventuell tildeling av fellingsløyver fra reservekvoten.

Status når det gjelder reservekvoten på fire dyr, er at Klima- og miljødepartementet har gitt føringer som sier at reservekvoten kun kan tas i bruk dersom ny kunnskap om bestanden fra Rovdata tilsier at slik bruk er forsvarlig og nødvendig for å komme ned mot bestandsmålet i regionen.

1. februar sendte derfor Rovviltnemnda en henvendelse til Rovdata om en ny og oppdatert bestandsrapport for gaupe i Midt-Norge så raskt som mulig etter 1. mars.

Det er ventet at rapporten vil foreligge innen Rovviltnemndas møte 10. mars, og den blir således ganske så avgjørende for søknaden fra Tingvoll kommune.