MOTOR

Slik tar byene livet av dieselmotoren

Stadig hardere kår for dieselbilister gjør motoralternativet mindre attraktivt i Europa.

Avgasstesting av BMW 530d i mars 2010.
Avgasstesting av BMW 530d i mars 2010. Bilde: Jens Küsters/ADAC
Marius ValleMarius ValleJournalist
21. mai 2017 - 20:54

Salget av dieselbiler er på vei ned i Europa, og det er storbyene som gjør at motortypen blir mindre og mindre attraktiv.

I Storbritannia, Frankrike, Spania og Tyskland, som til sammen utgjør 60 prosent av det europeiske nybilsalget, var salget av dieselbiler det laveste på fem år i mars.

Det er byene som driver utviklingen, og som i praksis gjør at salget av dieselbiler faller, skriver the ICCT (International Council on Clean Transportation).

Det skyldes trusler om bøter fra EU. Disse landene, pluss Italia, risikerer en smekk over fingrene for ikke å overholde krav til luftkvalitet.

Om landene ikke klarer å tilby innbyggerne luftkvaliteten de har krav på, kan EU-kommisjonen trekke landene inn for den europeiske domstolen. 

Bøtene kan være på flere hundre millioner euro, og myndighetene i landet som bøtelegges kan sende kravet videre til de aktuelle byene. 

Dieselrelaterte dødsfall

Det er NOx- og partikkelutslippet som gjør at man vil særlig dieselmotoren til livs. Det handler først og fremst om innbyggernes helse.

En ny studie fra ICCT viser at dieselkjøretøyer i de store markedene i snitt har mer enn 50 prosent høyere utslipp enn oppgitt.

De hevder at studier viser at NOx-utslipp førte til 107.600 for tidlige dødsfall verden over i 2015, for det meste i EU, Kina og India. Omtrent 38.000 av disse dødfallene kunne knyttes direkte til for høye NOx-utslipp.

Personbiler med dieselmotor har fått mye oppmerksomhet, men studien viser at det særlig er tungtransporten som bidrar til NOx-forurensing.

Personbilen er utslippsverstingen

76 prosent av utslippet som overstiger det laboratorietester indikerer at det burde ligge på, kommer fra tunge kjøretøy. Av dette står EU, USA, Brazil, India og Kina for 90 prosent.

Men i EU er det de lette kjøretøyene som står for mesteparten av det ekstra faktiske utslippet. 60 prosent av de for tidlige dødsfallene i EU kan knyttes til utslipp fra disse kjøretøyene, ifølge ICCT.

Personbiler slipper ifølge studien i realiteten ut 2,3 ganger mer NOx enn laboratorietestene viser, mens tunge kjøretøyer slipper ut 1,45 ganger mer enn testene indikerer i snitt.

Storbyene tar styringen

Flere storbyer har tatt grep, og legger føringer som fører til endringer i landene.

Europeiske biler kommer til å møte et strengere testregime de kommende årene, blant annet med måling av reelt utslipp fra kjøring på vei. <i>Foto: PSA</i>
Europeiske biler kommer til å møte et strengere testregime de kommende årene, blant annet med måling av reelt utslipp fra kjøring på vei. Foto: PSA

Storbyorganisasjonen C40 har tatt initiativ til å innføre en egen utslippsmåling av nye biler. Målet er å gi et mer korrekt bilde av hvor mye CO2, NOx og partikler de slipper ut. 

Informasjonen skal samles i en database, og en tjeneste som presenterer disse dataene skal lanseres i løpet av året.

Et tiltak som er særlig populært blant Europas storbyer er å begrense eller forby bruk av dieselbiler.

London, Paris, Liverpool, Barcelona, Madrid, Stuttgart, München og Berlin er blant byene.

Kjører du ofte i en større europeisk by, er det en fare for at du kan stenges ute eller bli ilagt ekstra avgifter om du kjører «feil» bil. Det gir utslag i bilsalget.

Dieselsalget faller i alle de store markedene

Bilsalget en gitt måned gir ingen god indikasjon på trenden i markedet. En oversikt ICCT har laget, viser imidlertid at trenden er fra svakt til sterkt synkende når det kommer til salg av dieselbiler i Storbritannia, Frankrike, Spania og Tyskland.

Dieselandelen av nybilsalget har særlig falt i Spania og Frankrike, hvor den har falt fra rundt 70 prosent i 2013 til nærmere 50 prosent i mars.

I Frankrike skyldes reduksjonen at det i flere år har vært snakk om å forby dieselbiler i Paris fra 2025, og nylige planer fra flere byer om det samme. I tillegg har avgiftene på diesel økt.

I Barcelona har myndighetene allerede avgjort at det blir forbudt med eldre biler i bykjernen fra 2019. Dieselbiler eldre enn 2006 og bensinbiler eldre enn 2000 får ingen tilgang, og fra desember i år innføres kjøreforbud på dager med høy forurensing.

Merkeordninger kan sperre ute NOx-verstingene

Det franske CRIT&#039;Air-systemet klassifiserer biler etter hvor høyt utslipp de har, og et sertifikat kreves i enkelte områder av Paris. <i>Foto: Imprimerie Nationale</i>
Det franske CRIT'Air-systemet klassifiserer biler etter hvor høyt utslipp de har, og et sertifikat kreves i enkelte områder av Paris. Foto: Imprimerie Nationale

I Tyskland har en utslippsmerkeordning, som bare gir biler med Euro 6-motorer beste resultat, blitt diskutert. En slik ordning vil gjøre det mulig for byene å forby biler som ikke har tilfredsstillende merke tilgang.

En lignende merkeordning som vil oppnå det samme, er allerede innført i Frankrike.

Stuttgart har allerede avgjort at dieselbiler som ikke har Euro 6-motor ilegges kjøreforbud på dager med høy luftforurensing. 

London Ultra Low Emission Zone ULEZ. <i>Foto: Transport of London</i>
London Ultra Low Emission Zone ULEZ. Foto: Transport of London

London innfører lavutslippsoner, hvor dieselbiler som ikke minst oppfyller Euro 4-kravene fra oktober må betale 10 pund (cirka 110 kroner) per dag for å kjøre inn i byen.

Fra 2020 innføres en ultralavutslippsone, hvor biler som ikke minst oppfyller Euro 6-kravene må betale 12,50 pund (cirka 137 kroner) per dag for å kjøre.

Stockholm vurderer en lignende ordning. 

Dieselsalget synker som en stein i Norge

Dieselforbud i Oslo på dager med høy luftforurensing, eller Bergens såkalte datokjøring, er dermed ikke særlig radikalt i europeisk sammenheng. 

Salget av dieselbiler går ned også her i landet. Tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) viser at 2007 til 2011 var gullårene for nybiler med dieselmotor, med markedsandel på over 70 prosent.

I fjor var andelen 31,5 prosent, og så langt i år har andelen nye biler med dieselmotor bare vært over 30 prosent i april.

Vegvesenets nye merkeordning skal gjøre den enklere for forbrukere å velge bil utfra et miljøperspektiv. <i>Foto: Statens vegvesen</i>
Vegvesenets nye merkeordning skal gjøre den enklere for forbrukere å velge bil utfra et miljøperspektiv. Foto: Statens vegvesen

Noen lignende ordning med oblater som Frankrike har, ligger det ikke an til at vi får i Norge.

En ny energi- og miljømerkeordning for biler innføres nå for å vise drivstofforbruk og CO2-utslipp på nye biler, men ifølge sjefingeniør Asbjørn Johnsen i Vegdirektoratet er det ikke lagt opp til at denne ordningen skal brukes til et oblatsystem.

EU skal i år fase inn nye kjøresyklustester som en del av typegodkjenningen. Disse testene skal gradvis fases inn mot 2021, og energi- og miljømerkingen må oppdateres for å følge dette.

Autopass blir sentralt

Her i landet er det Autopass-ordningen som til syvende og sist vil fungere som «oblat».

Knyttet opp mot kjøretøyregisteret kan det hentes ut informasjon om motortype og drivstoff, slik at det kan innføres differensierte bompengetakster.

Kjøretøyregisteret inneholder blant annet opplysninger om hvilken miljøklasse (Euro-klassifisering) motoren har, hvorvidt bilen har partikkelfilter, CO2-utslipp og NOx-utslipp.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.