INDUSTRI

I bygda med 400 mennesker holder selskapet verdt 65 milliarder kroner til. – Bare begynnelsen

Tenk at en bedrift i den lille bygda Nedre Vats med 400 innbyggere er verdsatt til 65 milliarder. Konsernsjef Karl Johan Lier mener vi bare har sett begynnelsen på industrieventyret.

Innovasjon er helt sentralt for Autostores videre utvikling.
Innovasjon er helt sentralt for Autostores videre utvikling. Foto: Ivar Fjeldheim
13. juni 2021 - 14:33

Vindafjord: Når du lander på Haugesund lufthavn, må du kjøre ca. 50 minutter nordøst mot Nedre Vats i Vindafjord kommune. Det er spredt bebyggelse og sauer som beiter langs fylkesvei 739. Ved den idylliske Vatsfjorden ligger to bedrifter, AF Decom som er kjent for å hogge opp skip og installasjoner fra Nordsjøen og Autostore som er blitt verdensledende på robotisert lagerhåndtering.

Utenfor Autostores lokaler er det fortsatt et titall bedrifter i Hatteland Group som preger skiltingen. Mannen som skal ha mye av æren for etableringen av Autostore, Jakob Hatteland, jobber ikke lenger i selskapet. Han har flyttet mye virksomhet innen it, infrastruktur, marin teknologi og havbruk til Haugesund.

At en seriegründer som Jakob Hatteland misliker AF Decom som er etablert for å lage skrap av teknologi, er nærmest naturgitt. Hatteland har brukt store summer på å dokumentere hvordan Vatsfjorden de siste ti årene er blitt forurenset av kvikksølv fra dekommisjoneringen, men har ennå ikke vunnet fram i rettsapparatet.

– Jeg har også vært med på flere rettsrunder, sier nåværende konsernsjef Karl Johan Lier i Autostore. Han var en periode styreleder i Raunes Fiskefarm der Hatteland var en av eierne. Fiskefarmen har gått til sak mot både AF Decom og ConocoPhillips som eide plattformene som skulle hogges opp.

Vis mer

Nå er det industrieventyret Autostore som gjelder for Lier. Selv har han i aksjeverdi en formue på nær en milliard kroner etter at nye eiere har kjøpt seg inn i bedriften.

Først solgte Jakob Hatteland Autostore til det svenske oppkjøpsfondet EQT for fire milliarder kroner i 2017. I 2019 ble bedriften solgt videre til amerikanske THL Partners for 16 milliarder og tidligere i år kjøpte det japanske gigantfondet Softbank 40 prosent av aksjene. Autostore er nå verdsatt til 65 milliarder kroner.

Fikk en ide

– Ideen til selskapet kom i 1996, sier Lier og forteller historien om Jakob Hatteland som hadde begynt med å reparere og selge elektronisk utstyr tidlig på 70-tallet. Hans første ansatte ble Ingvar Hognaland som var NTNU-utdannet.

– Ingvar var teknisk sjef og jeg var finansdirektør. Vi hadde bygget et nytt lager i 1995 og et år senere var det for lite. Ingvar jobbet mye om natta for da fikk han tenke i fred. En morgen kom han på jobb og sa: «Jeg har en ide. Hva er det mest av i et lagerlokale»? Før vi rakk å svare, svarte han selv: «Det er luft. Vi må bli kvitt den lufta». Så forklarte han oss ideen om å lage et system etter Rubiks kube – med kasser som skulle styres av roboter.

Hogneland satte i gang med utviklingen. I starten prøvde han seg med en traverskran i taket, men det var ikke fleksibelt nok. Etterhvert fikk han utviklet en robot som etter hvert fikk navnet Redline. I år 2000 solgte Hatteland sin elektronikkbedrift til Arrow Electronics for ca. en milliard kroner. De ville ha et stort lager i Nedre Vats de første årene.

– Dermed kunne vi teste ut Redline-roboten på lageret her. Det er R5, femte versjon, vi selger over hele verden i dag, foreller Lier.

I 2004 var lagersystemet blitt til en egen bedrift, Autostore. Samme år ble systemet kåret til årets ingeniørbragd i Teknisk Ukeblad.

I 2007 hadde Komplett kommet inn som den desidert største kunden. Dette samarbeidet ble viktig ettersom vi fikk mange tilbakemeldinger og kunne forbedre systemet. Dermed kunne vi satse internasjonalt

Karl Johan Lier befant seg da i Stockholm ettersom han i år 2000 – etter oppkjøpet – ble nordisk sjef i Arrow. I åtte år pendlet han til Stockholm, men i 2008 ba Jakob Hatteland ham om å komme tilbake til Nedre Vats som konsernsjef i Hatteland Gruppen og daglig leder for Autostore.

– I 2007 hadde Komplett kommet inn som den desidert største kunden. Dette samarbeidet ble viktig ettersom vi fikk mange tilbakemeldinger og kunne forbedre systemet. Dermed kunne vi satse internasjonalt, sier Lier.

Han mener det tredimensjonale lagersystemet var veldig avansert også den gang, men på software har systemet fått flere oppgraderinger. Den siste kom i fjor høst da de installerte styringsprogramvaren Router og kunne ta i bruk de nye Blackline-robotene som går enda fortere enn Redline-utgaven. Ruter-systemet beregner rutene mer effektivt slik at hastigheten på plukking av varer i et system med flere tusen kasser kan øke.

Karl Johan LIer ved en av de nye Blackline-robotene. Materialer og systemer testes hver eneste dag for å finne forbedringer. <i>Foto:  Ivar Fjeldheim</i>
Karl Johan LIer ved en av de nye Blackline-robotene. Materialer og systemer testes hver eneste dag for å finne forbedringer. Foto:  Ivar Fjeldheim

40 % mer effektivt

– Alle våre tidligere systemer kan oppgraderes til Router. I snitt vil man øke effektiviteten til robotene med 40 prosent og kapasiteten til hvert enkelt lager kan firedobles. Vårt system er modulært og har en oppetid på 99,7 prosent. Det er ingen andre systemer i verden som kan matche det, sier Lier.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Men det engelske selskapet Ocado hevder at de har et lagersystem som er like effektivt og Autostore har gått til søksmål for å stoppe det de hevder er en kopiering av patenter. Lier forklarer bakgrunnen:

– Ocado som er store på lagersystem for matindustrien, kjøpte et anlegg av oss i 2012. Når de tok dette i bruk, så de potensialet på vårt system og utviklet det vi mener er et brudd på patenter.

– Hvordan oppdaget dere dette?

– Vi fikk en mistanke basert på det som er kjent i markedet. Nå får vi igjen for at vi har vært så grundige med patenter. Alle våre innovasjoner vurderes for patentbarhet. I snitt søker vi om et nytt patent hver uke og vi har nå tilsammen 174 patentfamilier rundt om i verden. Dette er ressurskrevende, men vi gjør det først og fremst for sikre rettighetene til våre innovasjoner.

Lier kan takke sine foreldre for at han ble økonom. Mor drev kolonialbutikk og far var maskinentreprenør.

– Jeg jobbet masse i butikken og var ofte med far på jobber der han skulle sprenge og grave. Jeg fikk forretning inn med morsmelka og den praktiske tilnærmingen tror jeg er viktig.

– På hvilken måte?

I snitt søker vi om et nytt patent hver uke og vi har nå tilsammen 174 patentfamilier rundt om i verden

– Du lærer hva som påvirker den operasjonelle driften. Og det gjelder enten man skal håndtere milliarder eller mindre summer.

– Det sies at du er en hard forhandler?

– Det vet jeg ikke, men jeg kan tall. Jeg kan snakke det samme språket som eierne på den måten at jeg er klar og tydelig når de ønsker svar på sine spørsmål.

I laboratoriet foregår fermenteringen med digital presisjon
Les også

Kunstig intelligens gir smartere bruk av tang og tare

Kjente ikke Hatteland

Etter oppveksten i Sveio sammen med to søstre, flyttet Karl Johan Lier til Bergen for å studere ved NHH. Og allerede 26 år gammel ble han regnskapssjef i skade- og forsikringsselskapet Vesta. I Bergen fant han også den store kjærligheten – i legestudenten Haldis Økland.

Lier ville ha flere bein å stå på og tok et nytt år ved NHH for å bli statsautorisert revisor mens han jobbet i Coopers & Lybrand.

Ambisjonen var å jobbe mer internasjonalt, men et sammentreff under et møte i Haugaland Næringsforening førte ham tilbake til fødestedet Sveio der han og kona fortsatt bor.

– Jeg kjente ikke Jakob Hatteland fra før, men jeg hadde en svoger som jobbet ved Haugesund Mekaniske Verksted som nå heter Aibel. Han traff Hatteland i næringsforeningen da årets bedrift skulle kåres og fikk høre at Hatteland var på jakt etter en ny økonomisjef. Jeg ble invitert til intervju og fikk jobben, forteller Lier.

I løpet av de sju årene Lier var CFO i Hatteland Electronics, fra 1993 til 2000, økte omsetningen fra 300 millioner til 1,6 milliarder. Rundt årtusenskiftet var det stort prisfall på elektronikk og Lier mener salget av bedriften til Arrow ga grunnlaget for utviklingen av Autostore.

: Som guttunge fikk Karl Johan eller Kalle som han ble kalt, interesse for motor. Her på motorsykkel sammen med søster. <i>Foto:  Privat</i>
: Som guttunge fikk Karl Johan eller Kalle som han ble kalt, interesse for motor. Her på motorsykkel sammen med søster. Foto:  Privat

– All vekst har kommet etter salg. Hatteland investerte over 300 millioner kroner før Autostore ble en suksess. Vi tjente vel ikke penger før i 2012, men nå har vi en brutto inntjening på 50 prosent i året. Analytikere mener dette er et helt unikt.

– Hvor stor betydning hadde Hatteland for suksessen?

– Vi hadde ikke lyktes uten en rik eier som ville satse på forskning og utvikling.

Lier må innrømme at han ikke drømte om det industrieventyret han nå opplever.

– Vi treffer på nesten alle parametere. Bare 10 prosent av lagersystemene i verden er automatisert. Nesten all varehandel, et marked på godt over 3000 milliarder kroner, håndterer lagrene sine manuelt. E-commerce vil vokse i flere ti år framover. Pandemien har forsert utviklingen. For mat utgjorde netthandel tre prosent før pandemien. Nå utgjør den over 10 prosent, sier Lier.

Satser på FoU

Autostore har hittil installert 650 lagersystemer over hele verden. I de siste månedene har selskapet i snitt solgt et system om dagen. De leverer små anlegg som kan ha ca. 2000 kasser og to roboter, men flest store og de har nesten ingen begrensninger, skal vi tro Lier. Han mener de kan levere anlegg opp til en million kasser og 800 roboter. Forretningsmodellen er enkel: Autostore bygger roboter og plukkestasjoner ved sin fabrikk i Polen. Underleverandører av aluminium, plastkasser, elektronikk kommer fra ulike land og regioner, noen er også lokale. Autostore sørger for salg og programvare, mens partnere som Element Logic på Kløfta som har vært med helt fra starten, står for design og installasjon.

Nå brukes ca. 10 prosent av budsjettet på FoU-virksomhet. 80 prosent av utviklingen foregår ved hovedkontoret i Vats. Nå skal kontoret i Oslo utvides og i løpet av året vil antall ansatte ved alle kontorene passere 500.

– Vi er konstant på jakt etter dyktige medarbeidere. Du må ikke ha en master for å begynne i Autostore, men vi rekrutterer mye fra NTNU og nå trenger vi ingeniører innen it og data, elektronikk og kybernetikk. Over halvparten av FoU dreier seg om forbedringer av software for å øke robotenes effektivitet.

Lier mener mye av suksessen ligger i bedriftskulturen. Det gjenspeiles også i selskapets tre verdier, nemlig «Lean, Transperant and Bold». En fersk medarbeiderundersøkelse viste at på trivsel scoret bedriften 5,4 på en skala til 6.

– Her er det høyt under taket og det er lov å gjøre feil. Det er viktig at man er stolt av bedriften, men det er like viktig at man aldri blir fornøyd og vil videre, sier Lier.

Under pandemien misliker han at det blir mest møter på Teams. Og med eiere i USA og Japan blir det også veldig mye jobbing på ettermiddag og kveld.

– Det blir nok færre vanlige møter også etter pandemien, men jeg savner å reise for å besøke kollegaer, kunder og leverandører, sier Lier.

Han har ikke endret livsstil etter at han ble milliardær.

– Jeg har kjøpt meg hytter ved sjøen og på fjellet, men for øvrig overlater jeg til forvaltere å investere i aksjefond. Jeg investerer ikke i enkeltaksjer bortsett fra de jeg eier i Autostore.

Da TU er på besøk, kjører Lier en ny VW ID. 3, men hjemme har han også en dieselsluker til et par millioner, nærmere bestemt en Audi SQ8 TSI med 435 hk, en av de kraftigste dieselmotorene i det europeiske personbilmarkedet.

– Ja, jeg må bare innrømme at jeg er interessert i bil og til hytta på fjellet er det fremdeles diesel og firehjulstrekk som fungerer best, sier Lier.

Matvare-markedet

Robotene som Autostore har installert hos kunder for 15 år siden, går fortsatt. Kundene betaler en lisensavgift for å få oppgraderinger. Lier viser TU et testsenter i det gamle lageret. Her utvikles nye roboter som vil kunne kombinere enda flere kasser i en stadig høyere hastighet. Men her får vi ikke ta bilder.

– Vi går aldri ut med noe før vi har testet og kvalifisert et nytt produkt, men her kan du se hvordan robotene kjører innom en stasjon for å skifte sine 5 kilos batterier. I 2019 hadde vi denne løsningen klar. Dermed kan de jobbe døgnet rundt.

Neste store mål for Autostore er å skaffe seg kunder i det enorme markedet for grossister og butikker som selger mat. Da vil de også ta innersvingen på Ocado som de nå kriger mot i rettsapparatet. Men for å klare det må robotene også kunne arbeide med frosne produkter. Å håndtere frossen mat er den største utfordringen for alle som utvikler automatiserte lagersystemer.

– Vi skal klare det. En av grunnene til at vi investerte 25 millioner i Autostore Innovation Hub på Karmøy var behovet for et stort lokale der vi kan teste hvordan roboter kan fungere i ulike temperatursoner. Der har vi 150 sensorer inne i hallen. Vi må teste ut hvordan hele systemet fungerer i for eksempel minus 20 grader. Vi bruker Research Institute of Sweden (RISE) for å lage testrapporter for oss fordi vi mener det er viktig for kunder og leverandører å få tredjepartsvurderinger, forteller Lier.

Innovasjon er helt sentralt for Autostores videre utvikling. <i>Foto:  Ivar Fjeldheim</i>
Innovasjon er helt sentralt for Autostores videre utvikling. Foto:  Ivar Fjeldheim

Kjøpesentre og butikker

Han er blitt 61 år og vet ikke hvor lenge han vil være konsernsjef. Men han er sikker på at Autostore vil vokse enda mer de neste årene. En eksplosiv økning i netthandel der det handler om rask levering vil kreve automasjon av hele varebeholdningen. Lier ser for seg installasjon av robotlager både i kjøpesentre og butikker.

– Vi har vunnet «The Green Award» i USA tre år på rad. Du vet, 10 roboter bruker like mye strøm som en støvsuger. Et lagersystem bruker mindre strøm enn det som kreves for å ha lys over grinden. Og det lyset trenger vi jo ikke lenger siden robotene kan jobbe i mørket.

– Men det bidrar til færre arbeidsplasser?

– Det fjerner noen arbeidsplasser, men det gir også muligheter for å bruke ansatte på mer interessante jobber.

– Er det kostbare systemer?

– Nei, det er billig. Systemene er modulære og kan bygges på. Det tjenes inn igjen av kundene innen ett til tre år.

Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 5/2021.

Hadrosaurene har fått navnet etter det brede nebbet de hadde som snute. De kalles også andenebbøgle.
Les også

Naturhistorisk museum fikk årets dyreste julegave

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.