Roya Sabetrasekh med råd til andre som vurderer å varsle

Roya Sabetrasekh opplevde en vegg av mistenkeliggjøring da hun varslet på UiO. I lagmannsretten fikk hun medhold i flere punkter. Nå vil hun endre systemet.

STOLT: – Selv om det har vært en tøff prosess for meg, har jeg faktisk vunnet masse også. Jeg har lært veldig mye og blitt kjent med mange nye mennesker. Jeg er stolt over det jeg har oppnådd og jeg har bare blitt en sterkere og mer glad person av dette, sier Roya Sabetrasekh som gikk til patentsak mot UiO.

Foto: Ola Gamst Sæther

UiO har vunnet saken, konstateres det i patent-dommen som ble avsagt i Borgarting lagmannsrett like før jul i fjor.

Selv mener saksøker Roya Sabetrasekh at det er tvert om:

– Jeg har vunnet saken, smiler hun.

– Vi fikk medhold i to veldig viktige poeng: Det ene er at jeg er medoppfinner. Jeg har gjort en oppfinnelse på Universitetet i Oslo. Det andre er at mine åndsverk er krenket, og at universitetet er ansvarlig, framhever den tidligere UiO-stipendiaten.

Mener UiO bør beklage

Sabetrasekh sier seg også svært fornøyd med at lagmannsretten, i likhet med tingretten, retter sterk kritikk mot framferden til hennes tidligere veileder, professor Ståle Petter Lyngstadaas.

Professoren på Det odontologiske fakultetet kombinerte rollen som veileder for Sabetrasekh med å jobbe som privat konsulent for firmaet som brukte Sabetrasekhs artikkelutkast i en patentsøknad. Mens Sabetrasekh verken ble kreditert eller informert, ga hennes veileder  klarsignal til at en professor i Sverige skulle stå som eneoppfinner i patentsøknaden som benyttet seg av Sabetrasekhs forskning.

Lagmannsretten kommer til at universitetet ville vært erstatningsansvarlig etter åndsverkloven (1961) §55, hadde Sabetrasekh hatt et relevant økonomisk tap. Det mener de imidlertid at hun ikke hadde. Akkurat dette punktet stusser Sabetrasekh over. Og fremdeles har hun ikke bestemt seg for om hun vil anke til Høyesterett.

Patentsak i Borgarting lagmannsrett

* I desember 2019 avsa Borgarting lagmannsrett dom i tvistesaken mellom Roya Sabetrasekh og Universitetet i Oslo.
* Sabestrasekh gjorde krav på godtgjørelse etter lov om arbeidstakeroppfinnelser § 7 og erstatning etter åndsverkloven (1961) § 55. 
* Uten hennes vitende ble Sabetrasekhs upubliserte forskningsarbeider brukt i en patentsøknad fra et svensk firma. Patentet er innvilget i Japan, Europa og USA. Sabetrasekhs veileder på UiO var kjent med bruken og jobbet som privat konsulent for firmaet i forbindelse med patentsøknaden.
* UiO vant saken. Sabetrasekh må ut med 100 000 i sakskostnader til UiO, mens partene dekker egne sakskostnader for tingretten. Samtidig gir retten Sabetrasekh delvis medhold i flere sentrale spørsmål.

* Lagmannsretten gir Sabetrasekh medhold i at hun som ansatt på UiO deltok i en oppfinnelse.
* Lagmannsretten kommer til at universitetet ville vært erstatningsansvarlig etter åndsverkloven (1961) §55, hadde Sabetrasekh hatt et «relevant økonomisk tap». Det mener de hun ikke hadde.
* Ankefristen er i slutten av januar.

Saken er tidligere kjent fra NRK Brennpunkt-dokumentaren Patentjegerne (2014)

– Ønsker du en beklagelse fra UiO?

– Ja. Det mener jeg hadde vært på sin plass, sier Sabetrasekh og fortsetter:

– Dette handler om hele universitets- og høgskolesektoren. Skal vi la professorer og veiledere gjør hva de vil med studenters opphavsrett og patentrett, uten at universitetet ansvarliggjøres?

Ville bidra til økt innsikt

I årene 2008–2010 var medieoppslagene mange om dårlig arbeids- og studiemiljø på Det odontologiske fakultet. «Odontologi får pålegg fra Arbeidstilsynet» var tittelen på en artikkel i Uniforum i september 2008. Høsten 2009 rapporterte rundt 40 prosent av tannlegestudentene i en undersøkelse at de hadde opplevd eller vært vitne til trakassering og uakseptabel atferd fra veiledere og andre vitenskapelige ansatte.

Oppslagene inspirerte Sabetrasekh til å dele sine egne erfaringer med UiOs ledelse. I juni 2010 varslet hun UiO om flere forhold på OD-fakultetet som hun anså som kritikkverdige. Noen måneder senere varslet hun også UiO om at hun hadde funnet en patentsøknad på internett som hun mente var basert på egne forskningsarbeider.

– Det var viktig for meg å bidra til at universitetsledelsen fikk innsikt i situasjonen på OD. Men ganske raskt følte jeg meg mistenkeliggjort. Jeg fikk inntrykk av at universitetet lurte på om jeg varslet fordi jeg hadde det vanskelig av andre grunner, minnes Sabetrasekh.

I desember samme år kom universitetsdirektør Gunn Elin Aa. Bjørneboes konklusjon i patent-saken: Sabetrasekh hadde ikke bidratt til noen oppfinnelse. Det hadde Bjørneboe kommet fram til ved å la en juridisk seniorrådgiver konsultere Sabetrasekhs veileder, som nå altså er kraftig kritisert både av tingretten og lagmannsretten.

– Undersøk om dere er flere 

Sabetrasekh stilte seg selv tusen spørsmål før hun våget å varsle.

– Men det måtte gjøres. Om ingen varsler, vil det ikke skje noen forandring, poengterer hun.

– Samtidig er det viktig å vite at man kan bli utsatt for sterke reaksjoner, understreker Sabetrasekh før hun lister opp sine egne råd til potensielle UiO-varslere:

  • 1. Undersøk om dere er flere som opplever det samme. Gå sammen med dem. Ikke stå alene.
  • 2. Dersom du ikke finner noen andre, eller de andre ikke tør stå fram: Aldri gå alene i møter med ledelsen. Ha noen med deg, for eksempel en tillitsvalgt som kan snakke din sak og stå på din side.
  • 3. Før møter med ledelsen: Be om å få skriftlig hva formålet med møtet er, hvem som kaller inn til det og hvem som skal delta. 
  • 4. Ta opptak av møtene med ledelsen og oppbevar dem i lang tid. Vær åpen om at du tar opptak.
  • 5. Skriv egne referater fra møtene. Ikke stol på referatene ledelsen utarbeider.
  • 6. Om du ikke når fram på UiO, gå til Sivilombudsmannen.

– Har vunnet masse på å varsle

– Ut ifra rådene dine høres det ikke så klokt ut å varsle?

– Jo. Man må gjøre det. Og selv om det har vært en tøff prosess for meg, har jeg faktisk vunnet masse også. Jeg har lært veldig mye og blitt kjent med mange nye mennesker. Jeg er stolt over det jeg har oppnådd og jeg har bare blitt en sterkere og mer glad person av dette. Jeg stoler mer på meg selv og vet at jeg kan oppnå veldig mye.

På toppen av doktorgraden i biologi har Sabetrasekh nå begynt å studere farmasi. I tillegg ønsker hun å jobbe for å få til endringer som gjør det tryggere å varsle på universitetsnivå. Målet er at varslere skal bli tatt bedre vare på og at lovverket skal følges.

– I dag er det altfor mange svakheter i systemet, hevder hun, og røper at hun allerede er i gang med arbeidet.

«sirkus»

Selv om Sabetrasekh gikk til et faglig fundert søksmål blant annet med spørsmål om patentrettigheter, opplevde hun både i tingretten og lagmannsretten at UiO-siden benyttet anledningen til å vri søkelyset mot hennes person. Regjeringsadvokaten kunne fortelle at det hadde vært endel «sirkus» rundt Sabetrasekh. Og hennes tidligere veileder Janne Reseland delte en episode som var ment å vise Sabetrasekh som en svært lite trivelig kollega. Som Uniforum har skrevet tidligere, fortalte Reseland også at hennes masterstudenter gjør mer avanserte oppgaver enn de Sabetrasekh utførte da hun gjorde oppdagelsen det senere ble søkt patent på.

– De har gått til personangrep flere ganger. Kanskje for å gjøre meg redd? Men det har faktisk bare gjort meg sterkere. Jeg vet at når de oppfører seg på den måten, så er det noe de frykter, sier Sabetrasekh.

Kommentaren om masterstudenter oppfatter hun som en teknikk for tåkelegging:

– Det å få et patent betyr ikke at arbeidet nødvendigvis er så teknisk avansert. Det er snakk om metoder som er i bruk på universitetet og OD-fakultetet, også i artiklene til Lyngstadaas og Reseland. Betyr det at de to ikke er mer kompetente enn en masterstudent? Er det sånn vi skal tolke det Reseland sa?

– Jeg brukte universitetets vanlige rutiner for å si fra om kritikkverdige forhold, men ble ikke hørt, sier Roya Sabetrasekh.

Mener det var riktig å gå til sak

– Tenker du at UiO har noe å lære av saken din?

– Jeg mener de har mye å lære her. Dessverre ser jeg ingen konturer verken av at de er villige til å lære, eller av at de vil innrømme at det har skjedd feil i saken. Det mest kritiske etter min oppfatning, er at varslingssystemet ikke fungerer. Det er veldig fargerikt, med rødt, grønt og gult. Men det finnes ikke rutiner som sikrer at den som varsler blir tatt godt imot. I stedet for å bli tatt vare på, blir man mistenkeliggjort og får sterke krefter mot seg. Det er i alle fall min opplevelse som varsler, sier Sabetrasekh.

Det var ingen lett beslutning for Sabetrasekh å gå til sak, men hun mener den var riktig.

– Jeg brukte universitetets vanlige rutiner for å si fra om kritikkverdige forhold, men ble ikke hørt. Nå som jeg har fått medhold på viktige punkter av lagmannsretten, ser jeg at det var riktig å gå til sak. Samtidig mener jeg at universitetet burde kunnet kommet fram til dette selv. De har både personell, kapasitet og kompetanse til å gjøre en sånn jobb uten at man skulle behøve å gå til retten, poengterer hun.

Opplevde forliksforslag som maktmisbruk

Kort tid før rettssaken i lagmannsretten, kom UiO med et forslag til Sabetrasekh: Ville hun trekke anken mot at UiO ga henne 100 000 kroner og hver av partene dekket egne sakskostnader?  Sabetrasekh takket nei.

– Jeg og advokatene mine har vært åpne for å inngå forlik, men vi så ikke på UiOs forslag som seriøst, sier hun og utdyper:

– For det første kom det veldig sent. Dessuten er et forlik noe annet: Nemlig at man møtes til forhandlinger og kommer fram til et resultat begge parter kan gå med på. Men det var ikke noe slikt de la fram for meg. De ba meg trekke anken og bare si ha det bra. Jeg opplevde det som nok et tegn på maktmisbruk.

Ingen kommentar fra UiO

Uniforum har gitt UiO mulighet til å imøtegå eller kommentere enkelte av Sabetrasekhs utsagn. Det ønsker de ikke:

– Dommen er ikke rettskraftig, og vi har ingen kommentar til saken, svarer universitetsdirektør Arne Benjaminsen. Han opplyser videre at UiO som vinner av saken ikke har ankerett.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 17. jan. 2020 05:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere