lærebok
lekse
skolearbeid

En halv bok per elev: Er dette virkelig regjeringens satsing på dybdelæring?

Debatt: Er det nok å gi 190 kroner per elev for å sikre dybdelæring i en digital tid? Eller noen skarve nye lærebøker?

Publisert Sist oppdatert

Statsminister Jonas Gahr Støre har kanskje oversett det potensielle i et moderne skolebibliotek som kombinerer det beste fra både den analoge og digitale verden. Er vi på vei til å miste fokus i den digitale skoledebatten? Med et moderne skolebibliotek kan vi få både dybdelæring og digitale ferdigheter, noe som kanskje går tapt i dagens diskusjon om skjermer i skolen.

Skjermbrenning er ikke stort bedre enn bokbrenning: - Digitaliseringen av skolen fungerer ikke godt nok. Løsningen er ikke å reversere den, skriver Aftenposten på lederplass.

«Når verdens dyktigste teknologer vil gjøre barn avhengige av teknologien, så er det egentlig et rått parti», sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i sin tale til landsmøtet i mai.

Det er mulig sitter på annen informasjon enn meg, men jeg tror ikke tek-gigantene nøyer seg med å "gjøre barn avhengige av teknologien". Jeg tror faktisk de satser bredere enn som så. Men det er faktisk en annen diskusjon.

Støre er bekymret for hvor mye tid barn og unge bruker på skjerm. Han vil ha “mindre skjerm, mer konsentrasjon og dybdelæring”, og kunngjorde at regjeringen vil gi skolene 120 millioner kroner til å kjøpe inn bøker.

Disse såkalte "friske midlene" skal gå til innkjøp av lærebøker, spesielt for de minste barna på alle språk, også på samisk.

Pussig utsagn. Puslete satsing. Det var vært politisk (betalings)vilje til å utstyre norske klasserom med digitale enheter, såkalt 1:1 dekning der alle elever har et nettbrett (les iPad) eller en PC. Dette har vi betalt for. Men nå skal vi plutselig ha mindre av dét (skjermene) og mer av bøkene.

Som leseglad bokentusiast med stappfulle bokhyller heier jeg selvfølgelig på flere bøker i klasserommet og på skolebiblioteket, men da må det faktisk være fungerende skolebibliotek på alle skoler.

Dette skoleåret var det 635 000 elever i grunnskolen. Et kjapt regnestykke (foretatt på “skjerm”) viser at 120 millioner kroner delt på antall elever i grunnskolen tilsvarer ca. 190 kroner. Ta en titt på hva bøker faktisk koster, så finner du fort ut at summen fra Støre & co tilsvarer ca. en halv bok per elev, og da er ikke elevene på videregående regnet med. Det er litt av en satsing!

At en halv bok skal føre til mer konsentrasjon og dybdelæring er selvfølgelig bare vrøvl. Og det vet Støre godt. Skal det være en reell satsing på mer bøker i skolen må myndighetene mangedoble lovnadene fra Arbeiderpartiet.

Summen på 190 kroner per elev er ubrukelig dersom man skal kalle det en satsing. En skikkelig satsing på bøker i skolen betyr gode lærebøker og et skikkelig skolebibliotek med utdannede bibliotekarer. En satsing på skolebøker og litteratur i skolen krever mye mer enn 190 kroner per elev eller 87 bøker per skole.

Hvis du lurer på om det er lovpålagt å ha skolebibliotek, er svaret JA. Opplæringslovas §9.2 sier at: Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifer.

Forskrift til Opplæringslova §21-1 forteller oss at: Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.

Skal vi nå målene i LK20, er det viktig å ha et moderne skolebibliotek i ryggen. I dagens verden er skolebiblioteket nemlig mye mer enn bare en samling av bøker. Litt enkel hoderegning forteller meg at det koster mer enn 120 millioner kroner.

Skolebibliotek er faktisk en super arena hvor skolen jobber aktivt med digital kompetanse, kildekritikk, og effektiv informasjonssøk. Her får vi se på tekster på nye og spennende måter, samtidig som vi utforsker lesing som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Skjerm og bok hånd i hånd. Slik det bør være i klasserommet også.

Dette er ikke bare en ekstra "bonusarena" for læring, men en integrert del av undervisningen på tvers av fag og studieretninger, helt i tråd med læreplanene og skolens virksomhetsplan. Så, det er ikke bare å stable opp med bøker som teller, vi må også sikre at vi har engasjerte og kvalifiserte folk som kan drive dette viktige arbeidet.

I Danmark finnes det en egne stilling for lesemotivatorer. Bare nevner det.

Et Plus-abonnement på ChatGPT koster 200 kroner i måneden. Bare for å ha nevnt det også.

- Jeg har en hemmelig fantasi: Sette tennene i nettbrettet og knuse det mellom kjevene, skriver skuespiller Ane Dahl Torp på NRK Ytring. Så er det sagt også.

Et moderne skolebibliotek består altså av begge deler: bøker og digitale verktøy. Akkurat som det moderne klasserommet. De dyktige lærerne vet hvilke verktøy som fungerer best til oppgavene de skal utføre. De som ikke vet det, må ta videreutdanning.

Men det er altså flere lærebøker regjeringen vil ha inn i skolen. På Twitter blir jeg minnet på av Kjetil Solem om at 120 millioner kroner fordelt på 2 761 skoler (skoleåret 2021/2022) gir skolene i snitt 43 462,51 til innkjøp av lærebøker. Det blir i så fall 87 nye lærebøker á 500 kr per skole. Det er jo også ganske stusselig.

Regjeringa lover i tillegg å sette ned et utvalg for å utvikle ny politikk for skjermbruk, kunstig intelligens og digitalisering i skolen. De er selvfølge ikke de eneste utvalgshissige partiet i den politiske buketten. Høyre har bedt Inga Strümke, Silvija Seres og Torgeir Waterhouse om hjelp til å svare på politiske spørsmål om kunstig intelligens.

Det er et påtrengende behov for en balansert diskusjon om teknologi i skolen. Jeg håper debatten om AI i klasserommet blir mer konstruktiv enn den om skjermer.

Debatten om skjermbruk i skolen går for fulle mugger. Polarisering er dessverre fellesnevneren. Jeg ønsker meg mer variasjon og pedagogisk kløkt i det offentlige ordskiftet. Men; noen nyanser er det heldigvis. Ikke overraskende kommer disse nyanseringene fra folk i klasserommet som innehar nettopp pedagogisk kløkt: lærerne som bruker digitale verktøy på en god og pedagogisk måte.

Jeg nevner i fleng: Carl Andreas Myrland, Ingvild Vikingsen Skogestad og Mari Lura Elvedahl. Og så er det alltid lurt å lytte til forskere som Cathrine E. Tømte (Universitetet i Agder), Cathrine Pedersen (Nifu) og Frida F. Vennerød-Diesen (Nifu).

Hvis du både lurer på hvordan det står til i norske klasserom og har en Twitter-konto, foreslår jeg at du tar en tur innom #mittklasserom og sjekker.

I en tid der debatten om skjermbruk går på høygir, trenger vi mer enn polariserte argumenter. La oss ta et steg tilbake, lytte til våre dyktige lærere og forskere, og se på hvordan vi kan utnytte både bøker og digitale verktøy for å gi våre elever en rikere og mer meningsfull utdanning.

Den digitale tidsalder krever både fleksibilitet og nytenkning. Skal vi møte fremtidens utfordringer, er det på tide å revurdere vår tilnærming til skolebiblioteket og erkjenne at det er både rom og behov for både bøker og skjermer i moderne utdanning.

Innlegget er først publisert på forfatterens blog. Red.

Powered by Labrador CMS