Utdanningsforbundet har fremmet et budskap om økt lærertetthet både i media og overfor de ulike partiers landsmøter i vår. Ære være dem for at de som fagforening kjemper for flere lærere og bedre arbeidsvilkår.
Men det er mange andre virkemidler i skolen som er bedre enn flere lærere etter dagens norm. Det har både forskere som har gjennomført prosjekter i Norge samt store studier i utlandet vist.
Det er enkelt for deg og meg som innbygger å tenke; flere lærere betyr bedre forhold for våre barn i skolen. Derfor er det et enkelt og troverdig budskap Utdanningsforbundet benytter. Flere lærere er selvsagt ikke negativ, men er dette det viktigste virkemiddelet? Svaret er nok ikke ja, for å si det slik.
Som vi alle vet så er det lønn til ansatte som er den største kostnaden i skolen, som i store deler av kommunen. Derfor er det både klokt og fornuftig å bruke lønnsmidlene mest mulig riktig. Ett eksempel er å ansette de beste folkene. Det koster mer og antallet blir færre, men studier viser at de som er dyktigst også er mer innovative, kunnskapsrike og effektive. Dermed skaper de like gode eller enda bedre tjenester til brukerne enn om det hadde vært flere og mindre dyktige ansatte.
Det er i denne situasjonen Mosseskolen befinner seg. Vi har mange dyktige lærere som hjelper våre barn til gode skoleresultater. Derfor får vi mye igjen av de ansatte ut fra resursene vi bruker. Det betyr ikke at vi ikke skal bli bedre, men da må vi velge de viktigste virkemidlene først.
Da Venstre ledet Skole-, oppvekst- og kulturutvalget i perioden 2011-2015 laget vi en helhetlig strategisk skoleplan for Moss kommune. Der prioriterte vi hva som var viktig for skolen fram mot 2020. Ut fra en bred debatt og gjennom innspill fra fagfolk, våre egne tillitsvalgte og egen administrasjon klarte vi å enes – også bredt politisk – om hva som var det viktigste for skolen vår.
Vårt hovedvalg var kunnskapsrike og godt utdannede lærere. Nettopp fordi forsking viser at det er et langt bedre grep enn flere lærere. Vi prioriterte systematisk etter- og videreutdanning for lærerne i Moss slik at de skal kunne holde seg oppdatert faglig og utvikle seg og sine ferdigheter. Det har vært riktig prioritering, og den bør fortsette. Vi kan ikke skifte prioriteringer etter «innfallsmetoden» men må basere dem på kunnskap og erfaring.
Etter- og videreutdanning er også en nasjonal satsing, nettopp basert på forsking. Evalueringen av denne satsingen viser at lærerne selv mener de har blitt bedre både faglig og i undervisingsituasjonen. Hvordan læreren underviser er viktig for elevenes læringsutbytte og kunnskapsrike lærere er derfor avgjørende for den gode skolen. Det Venstre har prioritert, sammen med samarbeidspartiene både lokalt og nasjonalt, virker.
I tillegg er det viktig å rekruttere nye lærere fordi det er mange som snart som skal pensjoneres. Det er samtidig lettere å rekruttere lærere til de eldste elevene i grunnskolen enn til de yngste.
Vi har kommet langt på vei med utdannings- og kompetansedelen i denne stortingsperioden, eksempelvis ved å gjøre lærerutdanningen ett år lenger og ha systematisk etter- og videreutdanning. I forhandlingene om statsbudsjettet klarte Venstre å få regjeringen og KrF med på å ettergi noe av studielånet til grupper av lærerstudenter. Alle som begynner studiet i 2017, og fullfører den femårige utdanningen på normert tid, får 50 000 kroner av studielånet slettet. I tillegg gis det ytterligere 55 000 kroner til de som fullfører grunnskolelærerutdanninga for 1. til 7. trinn.
Mosseskolen trenger nok noen flere lærere uansett, men det viktigste grepet framover er fortsatt å prioritere kompetanse i skolen ved å følge og videreutvikle den strategiske skoleplanen.