Vanligvis står V-en for Venstre, når det handler om Per A. Thorbjørnsen. Men denne gang handler det om Vandreren Thorbjørnsen. Og hans møte med politiet i Buskerud.
Ved 15.30-tiden søndag var den velkjente bergenseren fra Stavanger endelig framme utenfor Stortinget. Da hadde han gått, jogget og syklet nesten 50 mil fra Stavanger til Oslo siden turen startet 18. mai.
Han regner seg fram til at han har vært i bevegelse i rundt 70 timer.
– Jeg løp lett og ledig opp Karl Johan, sier Thorbjørnsen fornøyd, etter at turen vel er unnagjort. Utenfor Stortinget ble han tatt imot av Venstre-leder Trine Skei Grande, stortingsrepresentant Iselin Nybø og andre partikollegaer.
Fornybarfondet ga lang spasertur
Bakgrunnen for vandringen fra Stavanger til Oslo er å finne på julaften i fjor, da Thorbjørnsen var litt vel vågal i ordbruken i et debattinnlegg i Aftenbladet:
«Jeg lover å gå til Oslo hvis fornybarfondet kommer til regionen», skrev Thorbjørnsen.
Halvannen måned etterpå var det klart at Thorbjørnsen måtte forberede seg på spasertur. 18. mai startet turen, og søndag ettermiddag var han altså i mål på Løvebakken.
– Frisk og fin
– Hvordan står det til med kroppen etter en slik belastning?
– Frisk og fin. Jeg var oppriktig bekymret for overbelastning, men ble rådet til å sykle for å få variasjon. Det gjorde jeg to av dagene, sier han på telefon fra toget hjemover fra Oslo.
– Er dette den tøffeste turen du har hatt?
– Nei, jeg hadde en 14-dagerstur til Mount Everest base camp i 2012 eller 2013. Den var betydelig hardere. Men det frister ikke til gjentakelse å se så mye asfalt på så kort tid.
– Hva var det beste du opplevde underveis?
– Det søteste var hun oppe i Sirdal som stoppet i bilen og lurte på om jeg ville sitte på til Ådneram. Hun lovet å ikke si det til noen, men jeg takket høflig nei. Etterpå kom hun syklende med is og vann til meg – det var fint gjort.
– Og det verste?
– Det var da jeg var oppe i Hunnedalen, i tåke og mørke, natt til forrige fredag. Jeg så bare fem meter foran meg. Da var jeg litt småredd og begynte å lure på om det finnes gauper på Vestlandet. Akkurat da smalt det noe inn i hånden min, og jeg skrek til. Det viste seg at det ikke var ei gaupe, men ei smoothieflaske som jeg hadde hengt bak på sekken, forteller Thorbjørnsen.
Politi med blålys
Så forteller han hva som skjedde sist lørdag morgen:
– Det var pinlig. Jeg ble stoppet av politiet mellom Kongsberg og Hokksund. De kom med blålys og lurte på hva jeg drev med. De hadde fått telefoner fra bekymrede bilister som lurte på hvem denne mannen som vandret av gårde i grønn jakke var. Men jeg fikk fortsette turen, forteller Per A. Thorbjørnsen.
– Etter dette, er det nå slutt på å være stor i kjeften?
– Nåja. Om det oppstår en kombinasjon av at jeg blir veldig provosert eller begeistret for en sak, kan jeg ikke utelukke stor i kjeften-tendenser i årene som kommer, heller.