Bedre vilkår for bunaden og små håndverksfag

Staten sikre norske håndverksfag., Foto: Flickr CC: Darijus Strasunskas

Et Venstre-forslag vil nå gjøre det lettere å ta inn lærlinger i tradisjonelle håndverksfag.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**

Ketil Kjenseth representerer Venstre og kulturarv-fylket Oppland, og står i spissen for et forslag kalt “Krafttak for den immaterielle kulturarven”. Han mener vi i Norge er for dårlige til å ta vare på de gamle kulturtradisjonene og -kunnskapene våre. Nå får han Stortinget med seg på å be regjeringen vurdere en forenkling av regelverket om inntak av lærlinger i tradisjonshåndverksfag og små håndverksbedrifter.

Kjenseth er fornøyd:

– Den immaterielle kulturarven er kort og godt kulturelle uttrykksformer som mennesker gjør eller uttrykker. Kunnskap som «ligger i fingrene», som bunadssøm eller instrumentmakeri, er for eksempel en del av det. Norge ratifiserte UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv for ti år siden, men vi har sett lite til konkrete tiltak. Imens ser vi at de gamle, norske kulturuttrykkene utfordres av globalisering og kommersialisering. De glipper bokstavelig talt ut av fingrene på oss, sier Kjenseth og mener det nå er på tide å ta det ansvaret vi tok på oss for ti år siden.

Norge ratifiserte UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv for ti år siden, men vi har sett lite til konkrete tiltak.

Ketil Kjenseth

Ketil Kjenseth i sin egen Toten-bunad. hHer med sin mor, Gerda.

Han viser til at det å satse på vern av kulturarv også har andre positive ringvirkninger:

– Mange av dem som driver med tradisjonshåndverk bor i distriktene. Det er enkeltmannsforetak eller små bedrifter med få ansatte. Mange er kvinner. Det å gjøre det lettere for dem å ta inn lærlinger gjør at vi kan bevare denne kunnskapen og disse arbeidsplassene lokalt. Den immaterielle kulturarven vår representerer jo også en kontrast til det “bruk-og-kast”-samfunnet vi ser rundt oss ellers. Bevaring er god miljøpolitikk.

Bevaring er god miljøpolitikk

Ketil Kjenseth

Venstre har, sammen med regjeringspartiene og KrF, tatt flere grep for å gjøre det enklere å ta inn lærlinger. Denne stortingsperioden har lærlingtilskuddet blitt styrket med 20.000 kroner per kontrakt.

Camilla Rossing, leder for Norsk institutt for bunad og folkedrakt, ønsker en forenkling av lærlingregelverket velkommen:

– I dag ser NBF med bekymring på at lærlingeordningen bremser for rekruttering til faget, heller enn å fremme den. Dette er dobbelt bekymringsfullt i lys av den økende utenlandsproduksjonen av bunader, som truer kunnskapsutvikling og videreføring i Norge.

Hun mener det er spesielt nødvendig å se på lærlingordningen, fordi
– For små bedrifter, ofte enkeltmannsbedrifter, blir lærlingeordningen svært kostbar og ikke minst uforutsigbar. Mange etablerte håndverksbedrifter vegrer seg derfor mot å ta inn lærlinger.

Mona Løkting, som er bunadmester og leder for Norsk folkedraktforum, mener forslaget også er god distrikts- og arbeidspolitikk:

– Det er viktig å beholde de små arbeidsplassene, som for det meste består av kvinner. Det å kunne forenkle muligheten for disse kvinnebedriftene til å ta imot lærlinger, vil gjøre at det lokale tekstilhåndverket forblir produsert ute i distrikts-Norge.

Forslaget er ett av fire i Venstres forslag «Krafttak for den immaterielle kulturarven», som ble debattert i Stortinget 1. juni.

Les hele forslaget her

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**