Hvorfor ble ikke Else Kåss Furuseth sitt storslagne bryllup i Spektrum sendt på TV? Og var det et ekte bryllup i det hele tatt? Det er det mange som har ønsket svar på i helgen.
Det hele viser seg å være litt juks. Bryllupet var ikke juridisk bindende.
Presten for dagen, Bjørn Eidsvåg, sier selv til VG at han kun var der av symbolske årsaker. (Og for underholdningens del, trolig).
«Lureri!» mener mange i kommentarfeltene.
Det burde ikke komme som et sjokk. Slik gjør de det også i andre TV-programmer hvor man gifter seg - som «Gift ved første blikk» og «Love is blind». Det er jo fremdeles ganske forpliktende å ha en bryllupsseremoni foran så mange mennesker, etter kort tid sammen.
Men det er virkelig rart at det ikke ble sendt på TV. Hvorfor Discovery ikke kunne hive seg rundt til tross for dårlig tid, er vanskelig å forstå.
Det er litt som å følge med på et fotballmesterskap, uten å vise finalen. At noen seere føler seg snytt for den opplevelsen etter å fulgt med på programmet i ukevis, har de all grunn til.
Men har de grunn til å føle seg lurt?
Vel - hadde Else tjent enorme summer på å lokke uvitende folk i Spektrum, hadde det kanskje vært nettopp lureri.
Men pengene gikk til selve festen, og et eventuelt overskudd doneres. Bryllupet handlet om noe mer enn å lage show.
Faktisk er det veldig modig, det som skjedde i helgen.
I talkshowet «Else!» har man kunnet følge Kåss Furuseth i søken etter en å dele livet sitt med. Det har stått i stil med Else sine andre varme, sprøe og ærlige prosjekter.
Se hva Sigrid Bonde Tusvik sier om hennes erfaring med å finne kjærligheten på TV:
Hun har vært åpen om keitete «one night stands», dårlig selvtillit og en følelse av at det har vært skummelt å skulle gi kjærligheten en sjanse.
Dette tror jeg mange kjenner seg igjen i. Og det kan være en ensom følelse.
«Hva om ingen vil ha meg?»
Else gir alle de som kjenner seg igjen en stemme. Hun er en herlig og helt nødvendig motvekt til alle fasade-menneskene på TV.
For det er skummelt, det hun har begitt seg ut på. Vi gisper kanskje mer når deltagerne i «Kompani Lauritzen» faller baklengs på stupebrett - men dette er heller ikke for pyser.
De fleste vet hvordan det er å lete etter kjærligheten. Jæskla sårbart. Og det å våge å åpne seg, og si høyt at man savner noen å dele livet sitt med, det er ikke bare småtteri.
Å faktisk forelske seg i noen? Et lite helvete av et risikoprosjekt. Det krever mot. Å gå inn med hud og hår, uten garanti for at det kommer til å funke.
Og det er uten publikum - før, under og etterpå, som følger med på hvordan det hele går.
Vi vet at mange er ufrivillig enslige. Noen digger det! Likevel oppgir 4 av 10 single å være lite tilfreds med livet.
I Oslo, hvor Else bor, er halvparten av husholdningene i Oslo aleneboende.
I dagens kjærlighets-jungel, med datingapper på hver kant og et stadig press om å ha det perfekte livet - er det lett å føle seg både mislykket - og alene om å være mislykket.
Se hva de sa etter brylluppet:
Men som med mye annet i livet, er vi sjelden alene. Det viser Else oss.
Joda, å lage TV er jobben hennes. Men enten det er å slanke seg eller bryte tabuer, gjør hun det alltid med hjerte, varme og et ønske om mer åpenhet.
At Else har delt så raust på leting etter kjærlighet, er beundringsverdig.
På den måten gir hun andre håp. De som kanskje har gitt opp.
Det er verdt å prøve. Kjærligheten finnes!
Rettelse
I en tidliglere versjon av saken sto det at halvparten av den voksne befolkningen i Oslo er aleneboende. Dette er korrigert til at halvparten av husholndingene i Oslo er aleneboende. Saken ble oppdatert 22. april klokken 17.21.